Hopp til innhold

Sjiraffer reagerte sterkere på løvebrøl enn på alarmrop fra oksehakkere

Southern giraffe with a red-billed oxpecker perched on its head in Kruger National Park

Avspillingsforsøk med 35 frittlevende voksne sørsjiraffer (Giraffa giraffa) viste at dyrene reagerte både på vokaliseringer fra løve (Panthera leo) og alarmrop fra rødnebboksehakker (Buphagus erythrorhynchus), men løvebrøl utløste gjennomgående sterkere årvåkenhet. Studien ble publisert 20. august 2026 i Behavioral Ecology.

Feltarbeidet foregikk fra juli til september 2024 i Lapalala Wilderness i Limpopo i Sør-Afrika. Forskerne testet 19 hanner og 16 hunner for å undersøke hvordan sjiraffer vektlegger ulike typer informasjon om fare. Løvebrøl representerte et direkte signal knyttet til et rovdyr, mens alarmrop fra rødnebboksehakker ga en indirekte advarsel fra en annen art. Lydene ble spilt av i ulik rekkefølge i sekvensielle forsøk, med rop fra savannedue som ufarlig kontroll.

Løvebrøl ga den sterkeste reaksjonen

Sjiraffene viste tydelig sterkere årvåkenhet etter både løvebrøl og alarmrop fra oksehakkere enn etter kontrollropene. Løvebrøl ga likevel den sterkeste reaksjonen uavhengig av om de ble spilt først eller senere i en sekvens. Sjiraffene avbrøt også beiting raskt etter både løve- og oksehakkerlydene, men reaksjonene på oksehakkere var gjennomgående svakere og mer variable.

Rekkefølgen på lydene hadde forholdsvis liten betydning for hovedmønsteret. Tidligere eksponering for én lyd fjernet ikke forskjellen mellom faresignalene: sjiraffene fortsatte å reagere sterkere på løvebrøl enn på alarmrop fra oksehakkere. Forfatteren tolker dette som at sjiraffene legger større atferdsmessig vekt på direkte informasjon knyttet til et rovdyr enn på indirekte alarmvarsler fra en annen art.

Hunnene var mer årvåkne totalt

Hunner viste generelt sterkere årvåkenhet enn hanner i forsøkene. Studien fant imidlertid ikke støtte for at hannene og hunnene rangerte de ulike lydtypene forskjellig: begge kjønn viste det samme overordnede mønsteret, selv om hunnene ofte reagerte sterkere totalt.

Resultatene bygger videre på tidligere forskning som har vist at sjiraffer kan bruke alarmrop fra oksehakkere som informasjon om fare. De nye forsøkene viser at disse varslingene ikke behandles som likeverdige med direkte rovdyrsignaler: sjiraffene reagerer på begge informasjonskildene, men skiller mellom dem når de avgjør hvor kraftig de skal reagere.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Rødnebboksehakker Buphagus erythroryncha Utforsk arten Sørsjiraff Giraffa giraffa Utforsk arten Løve Panthera leo Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.