Rovdyr, vær og ungskog hang sammen med nedgangen i antall elgkalver i Finland
Nedgangen i kalveproduksjonen hos elg (Alces alces) i Finland var knyttet til forskjellige kombinasjoner av rovdyr, andre hjortedyr, jakt, vær og ungskog, avhengig av om bestandene levde i sør eller nord. En analyse fra Naturresursinstitutet i Finland, Luke, fant ingen enkelt forklaring som gjaldt hele landet og understreket at resultatene viser sammenhenger, ikke enkle årsaksforhold.
Analysen brukte data fra 2000–2022 og undersøkte kalveproduksjonen separat i Sør- og Nord-Finland fordi klimaet, landskapet og samfunnet av store pattedyr er betydelig forskjellig i de to regionene.
Kalveproduksjonen ble målt som antall kalver som overlevde fram til jaktsesongen, sett i forhold til antall voksne hunner observert under jakten. Forskerne brukte multippel regresjon for å undersøke hvordan dette målet hang sammen med bestandens struktur, tettheten av elg og andre hjortedyr, store rovdyr, værforhold om vinteren, våren og sommeren og sammensetningen av landskapet.
I Sør-Finland var nedgangen tydeligst knyttet til tettheten av store rovdyr og hvithalehjort (Odocoileus virginianus), vær gjennom flere årstider og andelen løvtreplantinger og jordbruksmark. I Nord-Finland var vårforholdene og mengden løvtreplantinger og ung furuskog blant de viktigste faktorene som hang sammen med variasjonen.
Rovdyr og andre hjortedyr i sør
Kalveproduksjonen i Sør-Finland falt når tettheten av ulv (Canis lupus) og brunbjørn (Ursus arctos) økte. Elgkalver er viktige byttedyr for begge rovdyrene. Økende tetthet av hvithalehjort var også knyttet til lavere kalveproduksjon hos elg. Luke peker på flere mulige mekanismer: artene kan konkurrere om mat, høy hjortetetthet kan øke sykdomsrisikoen, og flere hvithalehjorter kan holde liv i en større ulvebestand som også øker jakttrykket på elg.
Elgens egen tetthet hadde en positiv sammenheng med kalveproduksjonen. Ved tetthetene som var representert i materialet, viste analysen derfor ikke at konkurranse mellom elger reduserte produksjonen.
Jaktmønsteret hadde også betydning. Høyere jakttrykk på voksne hunner ett år var knyttet til lavere kalveproduksjon året etter. Når produktive hunner felles, reduseres antallet dyr som kan føde neste vår. I Sør-Finland hang høyere gjennomsnittsvekt hos felte hunner også sammen med en svak nedgang i senere produksjon, i tråd med at større hunner ofte er blant de mest produktive.
I Sør-Finland økte kalveproduksjonen også når forholdet mellom kyr og okser foregående høst økte. Dette støttet ikke den vanlige antakelsen om at en jevnere kjønnsfordeling blant voksne dyr nødvendigvis gir bedre bedekning og høyere kalveproduksjon.
Vær og ungskog
I Sør-Finland avtok kalveproduksjonen med dypere snø og høyere gjennomsnittstemperatur foregående vinter, og med lavere vårtemperatur. Forfatterne foreslår at varme vintre kan utsette denne kuldetilpassede arten for varmestress, mens kalde vårer kan forsinke tilgangen på næringsrike planter og belaste nyfødte kalver direkte.
Høyere sommertemperatur var også knyttet til lavere produksjon i sør. I Nord-Finland falt produksjonen med mer snø i mai og mindre nedbør om sommeren. Sen snø kan begrense hunnene rundt kalvingen, mens sommerværet påvirker mengden og kvaliteten på plantene som mødrene og de voksende kalvene trenger.
Sammenhengene med landskapet pekte på betydningen av produktiv ung vegetasjon. Kalveproduksjonen økte med større andeler løvtreplantinger og ung furuskog. Begge deler gir vinterbeite som kan påvirke kondisjonen hos drektige hunner. En positiv sammenheng med jordbruksmark i sør betydde trolig ikke at åkrene var den viktigste vintermaten. Luke tolket i stedet jordbruksareal som et bredere tegn på næringsrik jord og produktiv vegetasjon.
Datamaterialet sluttet i 2022, men Luke opplyser at kalveproduksjonen har fortsatt å avta, særlig i Sør-Finland. Instituttet beskriver utviklingen som et varselsignal for bestandens levedyktighet og bærekraftig jakt.
Reduksjon av svært høye tettheter av hvithalehjort nevnes som ett mulig forvaltningstiltak, men forskerne advarer mot å redusere bestanden for raskt. Et brått fall i alternative byttedyr kan flytte mer av ulvenes predasjon over på elg.
Reproduksjon & utvikling
Lignende nyheter
Skjestorkkolonien ved Therthangal var tilbake på 12 aktive reir etter full hekkesvikt
Seks hekkesesonger ved Therthangal Bird Sanctuary i Tamil Nadu varierte fra 12 aktive reir hos skjestork i 2022–2023…
Les saken →
Vipe hekket senere og tjeld tidligere jo lenger nord i Storbritannia
Femti år med britiske reirdata viste at vipe hekket senere mot nord, mens tjeld forskjøv hekkingen tidligere, med…
Les saken →
Sen vårfrost hang sammen med rundt 4 % mindre egg hos svarthvit fluesnapper
Etter at kraftig aprilfrost skadet nyutsprunget eikeløv ved Valsaín i sentrale Spania, la svarthvit fluesnapper rundt 4 %…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.