Hekkesuksessen hos sanglerke var langt høyere i ekstensivt drevet grasmark enn i intensivt jordbruksland
En studie fra Niedersachsen i Tyskland fant stor forskjell i hekkesuksess mellom sanglerker (Alauda arvensis) som hekket i ekstensivt drevet grasmark i naturreservatet Bleckriede, og fugler i intensivt drevet jordbruksland i nærheten. Hekkesuksessen beregnet med Mayfield-metoden var 81,7 % i reservatet og 6,9 % i jordbrukslandskapet. Hekkingen startet også omtrent én måned tidligere i Bleckriede.
Feltarbeidet foregikk i Diepholzer Moorniederung fra 2. april til 14. juli 2025. Forskerne kartla først territorier og fulgte deretter 18 utvalgte territorier to ganger i uken, samtidig som de lette etter reir i begge områdene. De fant 38 reir: 25 i Bleckriede og 13 i jordbrukslandskapet. Grasmarkene i reservatet ble drevet uten gjødsel og plantevernmidler og ble som regel slått sent. Store elektriske gjerder ble også brukt der som del av predatorforvaltningen for hekkende vadefugler. Jordbruksområdet rundt var dominert av konvensjonelt dyrket mais og vinterkorn, med enkelte intensivt drevne grasmarker som ble slått flere ganger i året.
Hekkingen startet omtrent én måned tidligere i Bleckriede
Beregnet dato for første egg var 18. april i reservatet og 14. mai i jordbrukslandskapet, en tydelig forskjell på nesten én måned. Den beregnede tettheten av hekkende par var også langt høyere i Bleckriede: 2,5 par per 10 hektar mot 0,4 par per 10 hektar i jordbruksområdet.
Av de 25 reirene i reservatet var 24 vellykkede eller delvis vellykkede. I jordbruksområdet lyktes seks av de 12 reirene der utfallet kunne vurderes. Fire reir gikk tapt ved slått og to ved predasjon; det eneste registrerte reirtapet i reservatet skyldtes predasjon. Mayfield-metoden beregner sannsynligheten for at et reir overlever hele hekkeforløpet ut fra daglig overlevelse og hvor mange dager hvert reir faktisk var under observasjon, i stedet for bare å dele antall vellykkede reir på alle reir som ble funnet. Metoden ga en beregnet hekkesuksess på 81,7 % i Bleckriede og 6,9 % i jordbrukslandskapet. Beregnet produktivitet var 2,92 unger som forlot reiret per hekkeforsøk i reservatet og 0,12 i jordbruksområdet.
Gjennomsnittlig kullstørrelse var 4,12 egg i Bleckriede og 3,92 i jordbrukslandskapet. Kullstørrelsen hadde en tendens til å være større i Bleckriede, men analysen ga ikke støtte for en tydelig forskjell. Studien fant heller ingen tydelig forskjell i den målte kondisjonen til ungene mellom habitattypene. Studien fikk dermed støtte for to av de tre hovedforventningene: hekkingen startet senere i det intensive jordbrukslandskapet, og hekkesuksessen var lavere der, mens den forventede forskjellen i kullstørrelse ikke ble bekreftet.
Slått og vegetasjonsstruktur kan bidra til å forklare forskjellen
Forfatteren diskuterer flere mekanismer som kan ha bidratt til kontrasten. Én er mattilgang. Tidligere forskning har funnet større mangfold og mengde av insekter i ekstensivt drevet grasmark, og artikkelen foreslår at dårligere mattilgang tidlig i sesongen kan gjøre at sanglerkene bruker lengre tid på å komme i hekkekondisjon i jordbrukslandskapet. Mattilgangen ble ikke målt i denne studien, så dette er en foreslått forklaring og ikke en påvist mekanisme.
Driftsform og vegetasjonsstruktur kan også være viktige. De fire dokumenterte reirtapene ved slått viser en direkte risiko fra jordbruksdriften i studieområdet. Forfatteren peker på at intensivt drevet grasmark kan fungere som en økologisk felle dersom den først virker attraktiv for sanglerker, men hyppig slått, gjødsling og rasktvoksende gras gir for kort tid til å fullføre et hekkeforsøk. Sanglerker trenger dessuten en mosaikk av åpne partier og vegetasjon som gir skjul. I Bleckriede ga småskala variasjon og forholdsvis lav vegetasjon egnede hekkeplasser over en lengre periode, mens avlingene i jordbrukslandskapet vokste tett og mer ensartet og dermed begrenset tidsrommet med egnede forhold.
Feltarbeidet viser også hvor vanskelig det kan være å dokumentere hekking sent i sesongen i høye avlinger. I midten av juli ble voksne sanglerker med mat sett fem steder i mais som var over 1,70 meter høy, men reirene lot seg ikke finne i den tette vegetasjonen.
Forfatteren konkluderer med at et mer variert jordbrukslandskap, med strukturrike og ekstensivt drevne arealer, er viktig for å sikre gode hekkeområder. I denne studien lå den tydeligste forskjellen ikke i kullstørrelse eller ungenes kondisjon, men i når hekkingen startet og hvor ofte hekkeforsøkene lyktes.
Reproduksjon & utvikling
Lignende nyheter
Skjestorkkolonien ved Therthangal var tilbake på 12 aktive reir etter full hekkesvikt
Seks hekkesesonger ved Therthangal Bird Sanctuary i Tamil Nadu varierte fra 12 aktive reir hos skjestork i 2022–2023…
Les saken →
Vipe hekket senere og tjeld tidligere jo lenger nord i Storbritannia
Femti år med britiske reirdata viste at vipe hekket senere mot nord, mens tjeld forskjøv hekkingen tidligere, med…
Les saken →
Sen vårfrost hang sammen med rundt 4 % mindre egg hos svarthvit fluesnapper
Etter at kraftig aprilfrost skadet nyutsprunget eikeløv ved Valsaín i sentrale Spania, la svarthvit fluesnapper rundt 4 %…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.