Seks europeiske spetter delte samme grunnstruktur i øyelokkene, men viste mikroskopisk variasjon

En polsk sammenlignende anatomisk studie av seks europeiske spettearter fant den samme grunnleggende mikroskopiske oppbygningen i øvre og nedre øyelokk, samtidig som epiteltykkelse, hudfolder, fordeling av melanin og deler av blinkhinnen varierte i det undersøkte materialet. Studien omfattet gråspett (Picus canus), grønnspett (Picus viridis), svartspett (Dryocopus martius), flaggspett (Dendrocopos major), mellomspett (Dendrocoptes medius) og dvergspett (Dryobates minor).
Forskerne undersøkte øvre øyelokk, nedre øyelokk og blinkhinnen – det bevegelige tredje øyelokket som kan trekkes over øyet – hos 40 ville spetter som var funnet døde i skog- og parkområder mellom 2020 og 2023. Flaggspett utgjorde 18 individer og grønnspett 17. Dvergspett var representert med to, mens gråspett, svartspett og mellomspett bare hadde ett individ hver. Vevet ble undersøkt med vanlig histologi – mikroskopi av tynne vevssnitt – og histokjemiske fargemetoder som gjør bestemte vevskomponenter lettere å skille fra hverandre.
Nedre øyelokk kombinerte mekanisk støtte og lokalt immunvev
Hos alle de seks artene var yttersiden av øyelokkene keratinisert, mens bindehinnen inneholdt slimproduserende begerceller. Det nedre øyelokket hadde en kompakt fibrøs tarsalplate som gir mekanisk støtte. Her fant forskerne også bindehinneassosiert lymfoid vev (CALT), i form av lymfoide knuter eller ansamlinger og spredte lymfocytter. Forfatterne tolker dette som vev som kan inngå i det lokale immunforsvaret på øyets overflate.
Blinkhinnen hadde en foldet oppbygning, med regional variasjon i epitelstruktur, pigmentering og formen på fremkanten og foldene. Sammen med øyelokkene kan disse strukturene bidra til å fordele tårefilmen, fjerne små partikler og beskytte øyet mekanisk når spetter klatrer, hakker og søker næring på trestammer.
Små utvalg gjør artsforskjellene foreløpige
Studien gir det første sammenlignende mikroskopiske grunnlaget for disse øyestrukturene hos europeiske spetter, men forfatterne er forsiktige med å gjøre de observerte forskjellene til faste artskjennetegn. De svært ulike utvalgsstørrelsene – særlig artene med bare ett eller to individer – betyr at forskjellene mellom artene må leses som beskrivende observasjoner fra det undersøkte materialet.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.





