Hopp til innhold

Store lodger var knyttet til høyere nivåer av glukokortikoidmetabolitter hos impala i Serengeti

Male impala standing in Serengeti National Park, Tanzania

En studie fra 2026 av frittlevende impalaer (Aepyceros melampus) i Serengeti, Tanzania nasjonalpark fant høyere nivåer av glukokortikoidmetabolitter i avføring nær store permanente lodger enn nær permanente teltleirer eller sesongbaserte campingplasser. Den modellerte forskjellen besto også ved null turistbelegg, noe som viser at sammenhengen med store lodger ikke ble forklart av antall besøkende alene. Studien fastslo ikke hvilke trekk ved infrastrukturen som lå bak de høyere nivåene av glukokortikoidmetabolitter.

Forskerne samlet inn 213 ferske avføringsprøver fra individuelt observerte impalaer i januar og februar 2025, under regntiden i Serengeti. Prøvene kom fra 39 hanner og 174 hunner. Glukokortikoidmetabolitter i avføring gir et ikke-invasivt mål på aktiviteten i kroppens stresshormonsystem og ble analysert med en validert enzymimmunanalyse.

Forskerne sammenlignet impalaer rundt tre typer overnattingssteder: permanente lodger, permanente teltleirer og sesongbaserte campingplasser. De tok også hensyn til turistbelegg, vegetasjonskvalitet, overflatetemperatur, tidspunkt på dagen, gruppestørrelse, atferd og aldersgruppe. Impalaer rundt de store lodgene hadde signifikant høyere konsentrasjoner av glukokortikoidmetabolitter enn dyr nær de mindre typene overnatting.

Store lodger var knyttet til høyere nivåer av glukokortikoidmetabolitter også ved null turistbelegg

Modellen viste at lodger hadde en høy grunnleggende sammenheng med nivåene av stressmarkører selv når turistbelegget var null. Forfatterne mener derfor at selve infrastrukturen — ikke bare den umiddelbare tilstedeværelsen av besøkende — bør tas med i vurderingen når turistanlegg planlegges i verneområder. De etterlyser videre forskning for å finne ut hvilke egenskaper ved store anlegg som utløser de sterkeste fysiologiske responsene.

Graf over beregnede nivåer av stressmarkører hos impala ved ulikt turistbelegg og ulike typer overnattingssteder
Beregnede nivåer av glukokortikoidmetabolitter ved ulikt turistbelegg og ulike typer overnattingssteder. Lodger har høyest utgangsnivå når turistbelegget er null. Figur 2 fra Kessy et al. (2026), CC BY 4.0.

Grønnere vegetasjon var knyttet til lavere nivåer av glukokortikoidmetabolitter

Miljøforhold hadde også betydning. Nivåene av glukokortikoidmetabolitter sank når NDVI, et satellittbasert mål knyttet til grønnere og mer produktiv vegetasjon, økte. Forfatterne tolker dette som tegn på at bedre beitekvalitet kan dempe fysiologisk stress.

Prøvene ble samlet inn i én regntidsperiode, da vegetasjonen generelt var produktiv, og forfatterne anbefaler derfor mer langvarige studier av hvordan sammenhengene varierer gjennom året. De konkluderer med at turistplanlegging bør ta hensyn både til antall besøkende og størrelsen og utformingen av permanent infrastruktur når naturvern skal balanseres mot inntekter fra turisme.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Fysiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Impala Aepyceros melampus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.