Bygninger var knyttet til rundt 50 % lavere arealbruk hos vandrende stripegnu i Serengeti
En bevegelsesstudie fra 2026 fant at vandrende stripegnu (Connochaetes taurinus) i Greater Serengeti–Mara-økosystemet i Tanzania og Kenya hadde en tendens til å unngå områder nær menneskeskapte bygninger, også strukturer inne i verneområder.
Forskerne analyserte 143 168 GPS-posisjoner fra 57 voksne vandrende gnuer som ble fulgt mellom 2019 og 2023. Bevegelsesdataene ble kombinert med et satellittbasert kart over bygninger i økosystemet, blant annet boliger, masaibomaer, kommersielle bygg og turistinfrastruktur som teltcamper.
Analysen viste en tydelig unnvikelsesrespons. Gnuene hadde lavere sannsynlighet for å bruke områder nær bygninger, selv om strukturene ikke stengte dyrene helt ute. I modellen ble virkningen av én bygning halvert for hver 1,37 kilometer avstand, og var redusert til omtrent 5 % av den sterkeste virkningen ved 5,91 kilometer.
Områder påvirket av bygninger hadde rundt 50 % lavere beregnet arealbruk
Da forskerne overførte bevegelsesresponsen til beregnet langsiktig arealbruk, ble områder påvirket av bygninger brukt omtrent 50 % mindre enn tilsvarende områder uten bygninger. Reduksjonen var særlig tydelig i deler av sentrale Serengeti nasjonalpark, der turistinfrastrukturen er konsentrert.
Bygningene var dessuten utbredt over store deler av vandringslandskapet. Omtrent 79 % av Greater Serengeti–Mara-økosystemet lå innenfor 5,94 kilometer fra en bygning, avstanden forskerne brukte som en omtrentlig grense der den gjenværende virkningen var svært svak. Innenfor Serengeti nasjonalpark lå omtrent 63 % av leveområdene innenfor denne avstanden.
Samlet infrastruktur kan redusere det romlige avtrykket
Antallet bygninger på samme sted hadde ikke en enkel summerende virkning. Den nærmeste bygningen hadde størst effekt, mens hver ekstra bygning i nærheten bidro med en gradvis svakere respons. Forfatterne peker derfor på at det kan være bedre å samle nødvendig infrastruktur utenfor viktige beiteområder enn å spre bygninger jevnere gjennom landskapet.
Responsen varierte også gjennom året etter hvert som migrasjonen beveget seg mellom ulike deler av økosystemet. Unnvikelsen var særlig sterk når flokkene oppholdt seg mer stabilt i et område, mens den ble svakere i enkelte overgangsfaser av vandringen.
Fordi studien var observasjonell, kunne forskerne ikke skille fullstendig mellom virkningen av selve bygningene og menneskelig aktivitet eller andre forhold som henger sammen med hvor bygninger finnes. Mønsteret viser derfor en tydelig respons knyttet til bygninger og tilhørende forstyrrelse, men ikke at konstruksjonene alene nødvendigvis var årsaken.
Forskerne konkluderer med at bygninger og forstyrrelsen knyttet til dem kan endre hvordan gnuene fordeler tid og areal selv om dyrene fortsatt bruker landskapet rundt dem. De anbefaler at utbygging av infrastruktur i vandringsøkosystemer planlegges med slike atferdseffekter i mente, særlig der bygninger overlapper med viktige sesongbeiter.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.