Hopp til innhold

Små fettreserver hang sammen med lavere drektighet og overlevelse hos sørlig elg

Two moose resting in autumn vegetation with light snow in Grand Teton National Park, Wyoming
Forskning · Fysiologi

Hunnelger (Alces alces) nær den sørlige grensen for artens utbredelse i sørøstlige Wyoming, USA hadde forholdsvis små fettreserver, og hunner med mer fett hadde større sannsynlighet for både drektighet og overlevelse. Fettreservene om våren forutsa derimot ikke om hunnen fortsatt hadde kalv ved slutten av sommeren. Studien ble publisert i The Journal of Wildlife Management 6. april 2026.

Forskerne målte voksne hunner gjentatte ganger fra 2015 til 2017. Kroppsfett og drektighet ble vurdert med ultralyd og palpering, mens GPS-halsbånd registrerte bevegelser. Bakkesøk i juli og august ble brukt til å undersøke om drektige hunner fortsatt hadde kalv.

Sesongendringene i kroppsfett var overraskende små

Gjennomsnittlig kroppsfett var 6,2 % om våren og 7 % om høsten, en sesongforskjell på mindre enn 1,5 prosentpoeng. Begge verdiene var lavere enn tall fra flere nordligere elgbestander som forfatterne sammenlignet med.

Mer kroppsfett hang sammen med drektighet og voksenoverlevelse

Drektighet ble registrert i omtrent 82 % av de målte tilfellene. Blant hunnene som fødte, hadde 76 % fortsatt en kalv rekruttert til bestanden ved slutten av sommeren. Hunner med mer enn 6 % kroppsfett om høsten hadde over 90 % modellert sannsynlighet for å være drektige. Kroppsfett var også positivt knyttet til voksenoverlevelse, mens økende alder reduserte både sannsynligheten for drektighet og overlevelsen gjennom vinteren.

Vårens fettreserver forutsa ikke kalverekruttering

Hunnens kroppsfett ved starten av sommeren forutsa ikke om hun fortsatt hadde kalv sent på sommeren. Fettutviklingen var likevel tydelig avhengig av utgangspunktet: hunner med mer fett om våren la på seg mindre gjennom sommeren, mens hunner med mer fett om høsten tapte mer gjennom vinteren. Hunner som rekrutterte kalv tapte faktisk fett gjennom sommeren, en årstid da elg normalt forventes å bygge opp reserver, i tråd med den høye energikostnaden ved diegiving. Forfatterne peker på at dette skiller seg fra nordligere elgbestander og enkelte andre klovdyr i lignende miljøer, som kan legge på seg fett samtidig som de fostrer opp avkom. De foreslår derfor at drektighetsrate kan avsløre ernæringsbegrensning tidligere eller mer direkte enn kalverekruttering i denne sørlige bestanden.

Den moderate drektighetsraten og de forholdsvis små fettreservene ble tolket som tegn på ernæringsbegrensning. Studien viser statistiske sammenhenger, ikke én enkelt årsak til forholdene, og peker ikke ut ett bestemt habitat eller én miljøfaktor som forklaring på de små reservene.

Kilder og bildekreditering

  1. May, A. B., Levine, R. L., Knox, L., Class, C., Kauffman, M. J., & Monteith, K. L. (2026). Nutritional and reproductive dynamics of moose near their southern range limit. The Journal of Wildlife Management, 90(5), e70202.Primary peer-reviewed open-access study, first published 6 April 2026. Repeated measurements of female moose in southeastern Wyoming linked body fat with pregnancy and adult survival, but not calf recruitment.

Bilde: U.S. National Park Service staff — to elger som hviler i Grand Teton nasjonalpark i Wyoming; offentlig NPS-bilde og direkte relevant regionalt artsbilde; opprinnelig fotodato er usikker. Kilde: Wikimedia Commons. · Public domain (U.S. federal government work) · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Fysiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Elg Alces alces Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.