Alle gjenfangede stålormer beholdt PIT-merket, mens bilde-ID ga riktig individ som beste treff i 96 % av tilfellene

Forskerne sammenlignet to metoder for å kjenne igjen enkeltindivider av stålorm (Anguis fragilis) i en toårig feltstudie på tre lokaliteter i Nordøst-Frankrike. Gjennom feltsesongene 2024 og 2025 fanget de 624 stålormer. Studien testet PIT-merker — små passive elektroniske identitetsbrikker som leses med en håndholdt skanner — mot programvarebasert bildeidentifikasjon ved hjelp av naturlige mønstre under kjeven.
Alle gjenfangede merkede dyr beholdt PIT-merket
Dyr over 10 gram kunne få PIT-merke, og 492 stålormer ble merket. Av disse ble 174 senere gjenfanget minst én gang. Ingen hadde mistet merket, noe som ga en observert merkebevaring på 100 % gjennom studien. De gjenfangede merkede dyrene viste heller ingen tegn til skade eller unormal atferd. Forfatterne påpeker likevel at innsettingen er invasiv, krever teknisk opplæring og koster mer enn bildeidentifikasjon.
Bilde-ID ga riktig individ som beste treff i 95,9 % av sammenligningene
Bildeidentifikasjonen brukte de kontrasterende svarte og hvite mønstrene på undersiden av hodet. Hotspotter sammenlignet bilder fra gjenfangster med tidligere fotografier og ga riktig individ som beste treff i 302 av 315 sammenligninger, eller 95,9 %. Analysen viste ingen tydelig samlet reduksjon i treffraten under hudskifte; de fleste feilene på førsteplass skyldtes uskarpe eller delvis tildekkede bilder, blant annet noen der hudskiftet skjulte mønsteret.
Bilde-ID gjorde det også mulig å følge dyr som var for små til PIT-merking. Da metoden ble lagt til PIT-protokollen, økte antallet overvåkede individer med 27 %, fra 492 til 624, og 34 ekstra gjenfangede individer kom med i datasettet.
Metodene hadde dermed ulike styrker. PIT-merker ga varig identifikasjon og kunne leses raskt i felt, mens bildeidentifikasjon var rimelig, krevde ingen kunstig merking og kunne brukes på mindre ungdyr. Forfatterne foreslår å kombinere metodene ved å fotografere umerkede dyr og PIT-merke dem som er store nok, slik at metodene dekker hverandres begrensninger.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



