Hopp til innhold

Stålorm var fortsatt til stede ved alle tre mottaksområdene 11 år etter translokasjonen

Wild slow worm in Hertfordshire, England
Naturvern · Bevaringsutsetting

Stålorm (Anguis fragilis) var fortsatt til stede ved alle tre hovedområdene 11 år etter at dyr ble flyttet bort fra traseen til Luton and Dunstable Guided Busway i England. En langtidsoppfølging publisert i marsutgaven 2026 av In Practice fant også at den gjennomsnittlige kroppskondisjonen hadde holdt seg stabil, og at reproduksjon fortsatt foregikk.

Til sammen ble 1 524 stålormer translokert bort fra en nedlagt jernbanelinje som skulle bygges om til den nye bussveien. De fleste ble satt ut ved Totternhoe Nature Reserve, Dallow Downs og Bradger’s Hill mellom 2009 og 2011, mens et mindre antall ble flyttet til nærliggende Blow’s Downs.

Stålorm ble fortsatt registrert etter mer enn et tiår

Ved Totternhoe viste overvåkingen fra 2010 til 2021 et kraftig fall i registreringene etter de to første årene, før nivået så ut til å stabilisere seg fra 2015. Etter 11 år ble stålorm fortsatt funnet både i utsettingsområdet og i tilstøtende habitat. Ved Dallow Downs ble arten fortsatt registrert fram til 2022, og senere undersøkelser ved Bradger’s Hill fant også stålorm.

Forskerne fulgte også kroppskondisjonen ved å veie og måle fangede stålormer gjennom overvåkingsperioden ved Totternhoe, Dallow Downs og Bradger’s Hill, med kildebestanden ved Blow’s Downs som sammenligningsgrunnlag. Rapporten konkluderer med at den gjennomsnittlige kroppskondisjonen ved mottaksområdene holdt seg stabil til tross for årlige svingninger.

Reproduksjon ble registrert ved alle tre mottaksområdene

Drektige hunner eller ungdyr ble registrert ved mottaksområdene, noe som viste at reproduksjonen fortsatte etter translokasjonene. Ved Totternhoe holdt andelen ungdyr seg forholdsvis stabil etter det uvanlig høye første året. Ungdyr ble også registrert gjentatte ganger ved Dallow Downs, mens både drektige hunner og ungdyr ble funnet ved Bradger’s Hill.

Forfatteren påpeker at områdene ikke ble fullstendig kartlagt før translokasjonene. Små eksisterende stålormbestander var kjent ved lokalitetene i Luton, og ved Bradger’s Hill blandet trolig de lokale og translokerte dyrene seg, noe som gjør resultatene der mindre entydige. Ved Totternhoe var det derimot ingen tidligere registreringer av reptiler, og området hadde tidligere vært sterkt påvirket av steinbrudd.

Fortsatt skjøtsel av habitatene har vært viktig for å opprettholde egnede forhold, ifølge rapporten. Annen overvåking tyder også på at stålorm har spredt seg utenfor utsettingsområdene. Forfatteren etterlyser flere langtidsstudier av translokerte bestander for å finne hvilke forhold som avgjør om slike prosjekter lykkes eller mislykkes.

Kilder og bildekreditering

  1. Hitchcock, G. (2026, March). A decade of monitoring translocated slow worm populations in South Bedfordshire. In Practice, 131, 22–26. https://www.wildlifebcn.org/sites/default/files/2026-04/InPractice131_Mar2026_Hitchcock.pdf

Bilde: Peter O'Connor — vill stålorm nær Hitchin, Hertfordshire, England, fotografert 3. august 2013; Wikimedia Commons/Flickr. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som et dyr eller en situasjon fra den omtalte studien eller hendelsen. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bevaringsutsetting

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Stålorm Anguis fragilis Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.