Hopp til innhold

Marint bytte utgjorde over 95 % av svartbakens diett sent i ikke-hekkesesongen

Adult great black-backed gull on the Isle of Arran, Scotland
Forskning · Økologi

En helårsstudie av svartbak (Larus marinus) som hekker på Isle of May i Skottland fant tydelige sesongendringer i diett og trofisk nisje. Forskerne analyserte stabile isotoper i fjær fra 35 voksne individer — 17 hanner og 18 hunner. Forholdet mellom ulike isotoper i fjærvevet kan gjenspeile hvilke typer næring fuglene bygget vevet fra. Ved å bruke fjærtyper som vokser ut på ulike tidspunkt, kunne forskerne rekonstruere ressursbruken i hekkesesongen, tidlig ikke-hekkesesong og sen ikke-hekkesesong.

Marint bytte dominerte sent i ikke-hekkesesongen

Marint bytte dominerte den modellerte dietten på bestandsnivå i alle tre periodene, men bidraget var størst sent i ikke-hekkesesongen, da det oversteg 95 %. I hekkesesongen og tidlig i ikke-hekkesesongen utgjorde menneskeskapte terrestriske ressurser som avfall, korn og terrestriske virvelløse dyr rundt 19 % av den modellerte dietten. Bidraget fra naturlig terrestrisk føde, representert ved europeisk kanin, var mer usikkert.

Den trofiske nisjen ble smalere utenfor hekkesesongen

Bestandens trofiske nisje — bredden i ressursbruk og hvilke nivåer i næringsnettet fuglene utnyttet — var bredest i hekkesesongen og tydelig smalere i begge periodene utenfor hekkesesongen. Sent i ikke-hekkesesongen hadde fuglene den smaleste nisjen og befant seg på det høyeste trofiske nivået. På individnivå brukte nesten alle fuglene hovedsakelig marine ressurser i denne perioden, mens enkelte individer økte bruken av terrestrisk føde betydelig i hekkesesongen.

Forskerne fant ingen tydelige forskjeller mellom hanner og hunner i trofisk nivå eller nisjebredde i noen av sesongene. De tolker sesongmønsteret som tegn på at ressursbruken hos denne generalistiske predatorarten endrer seg markert gjennom året, med større betydning av terrestriske ressurser for enkelte fugler i hekkesesongen og en langt sterkere felles avhengighet av marin føde senere på året. Isotopdataene kunne ikke fange opp små kostholdsforskjeller mellom kjønnene eller skille detaljert mellom ulike marine matkilder, for eksempel naturlig bytte og fiskeriavfall.

Kilder og bildekreditering

  1. Langlois Lopez, S., O’Hanlon, N. J., Wilson, J., McGill, R. A. R., Daunt, F., & Masden, E. A. (2026). Seasonal variation in trophic niche and resource use in Great Black-backed Gulls Larus marinus. Marine Ornithology, 54(1), 41–55.Primary peer-reviewed open-access study, first published online 6 April 2026. Stable isotopes from feathers of 35 adults breeding on the Isle of May showed strong seasonal shifts in trophic niche and resource use, with marine resources exceeding 95% of the modelled population diet late in the non-breeding season.

Bilde: gailhampshire — voksen svartbak ved Dougarie på Isle of Arran i Skottland, fotografert 13. juni 2017; representativt skotsk artsbilde. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Svartbak Larus marinus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.