Alvorlig barkstripping fra svartfotbavian reduserte årlig diametervekst hos furu fra omtrent 1,3 til 1,0 cm

En studie fra 2026 har tallfestet hvordan barkstripping fra svartfotbavianer (Papio ursinus) påvirker vekst, struktur og overlevelse hos kommersielt dyrkede furutrær i Sør-Afrika. Resultatene viser at alvorlig skade kan redusere den årlige stammeveksten betydelig og øke risikoen for at trær dør.
Forskerne analyserte 23 928 trær ved 23 overvåkingssteder i kommersielle furuplantasjer i Mpumalanga-provinsen. Hvert sted hadde blitt fulgt i minst fem år på rad. Overvåkingen registrerte blant annet hvor stor del av stammen som var barkstrippet, antall og plassering av sår, trediameter, vekst og strukturelle skader.
Andelen skadde trær varierte fra 8 til 87 % mellom områdene
Omfanget av barkstripping varierte kraftig mellom områdene. Andelen skadde trær varierte fra 8 til 87 %, med et gjennomsnitt på 37 %. Skadde trær hadde også langt oftere strukturelle feil: omtrent 51 % av de skadde trærne hadde stammefeil, mot 13 % av trærne uten barkskader. Knekte stammer og flere stammer var blant de vanligste skadetypene.
Bavianene barkstrippet oftere større trær. I hele datasettet hadde skadde trær i gjennomsnitt omtrent 1,0 cm større stammediameter enn uskadde trær. Mønsteret endret seg imidlertid når barktapet ble svært omfattende. Trær med svært alvorlig ringbarking — der mer enn 75 % av barken rundt stammen var fjernet — hadde mindre diameter, noe forskerne tolker som et tegn på at alvorlig skade hemmer den videre veksten.
Alvorlig skade reduserte den årlige diameterveksten
De årlige diametermålingene viste denne effekten direkte. Uskadde trær økte i diameter med omtrent 1,3 cm per år, mens trær i den mest alvorlige skadekategorien vokste med rundt 1,0 cm per år. Økende grad av ringbarking var tydelig forbundet med gradvis lavere årlig diametervekst. Forfatterne knytter denne veksthemmingen til at barktapet forstyrrer transporten i floemet og funksjonen til kambiet, vekstlaget under barken som danner nytt ved- og barkvev.
Også overlevelsen ble påvirket. Modellen viste at dødeligheten økte jevnt etter hvert som barkskaden ble mer alvorlig, mens større trær generelt hadde lavere sannsynlighet for å dø enn mindre trær. De større trærne som oftere ble barkstrippet kunne dermed samtidig tåle skade bedre, så lenge barktapet ikke ble svært omfattende.
De målte biologiske effektene viser bare en del av kostnaden for skogbruket
Forfatterne understreker at de målte effektene på vekst og dødelighet bare utgjør en del av den økonomiske belastningen for skogbruket. Studien målte ikke tap knyttet til dårligere tømmerkvalitet, råte i stammen, redusert salgbart tømmervolum, lavere utbytte på sagbruk eller flere andre driftskostnader. De etterlyser derfor en bredere økonomisk vurdering i tillegg til den biologiske overvåkingen.
For forvaltningen av plantasjene anbefaler forskerne målrettet overvåking, prediktive modeller og tidlig oppdagelse i områder der risikoen for skade er størst. Studien beskriver barkstrippingen som en vedvarende menneske–dyr-konflikt i plantasjelandskapet: en naturlig næringsatferd hos bavianene kan gi målbare tap i et økonomisk viktig skogbrukssystem.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



