Hopp til innhold

Svartmeis økte med tettere trekronedekke, mens skogdue økte med skogens modenhet

Coal tit perched on a branch
Forskning · Økologi

En seksårig studie av drevet fjellskog i Sørvest-Tyskland fant ulike responser på skogstruktur hos svartmeis (Periparus ater) og skogdue (Columba oenas). På 135 flater på én hektar i Schwarzwald hadde svartmeis høyest modellert gjennomsnittsforekomst blant de 30 fugleartene som inngikk i de endelige modellene, med 6,46 individer per flate, mens skogdue hadde lavest med 0,12.

Forskerne gjennomførte 1 394 fugletellinger fra 2017 til 2022 og modellerte hver art mot variabler som beskrev skogens modenhet, strukturelle variasjon, tresammensetning og abiotiske miljø.

Tett kronedekke og skogens modenhet ga ulike artsresponser

Forekomsten av svartmeis var signifikant høyere på flater med tettere trekronedekke, men avtok signifikant når andelen løvtrær økte.

Skogdue viste et annet mønster. Forekomsten økte signifikant med alle tre modenhetsmålene som inngikk i artsmodellen: større gjennomsnittsdiameter på levende trær, flere stående døde trær og større gjennomsnittsdiameter på de døde trærne. Blant hullrugende fugler hadde antallet og diameteren på stående døde trær signifikante effekter bare hos skogdue og spettmeis (Sitta europaea). Forfatterne peker også på at gamle bøketrær med kjerneråte er viktige strukturer for svartspett og for skogduene som bruker hullene deres.

I fuglesamfunnet samlet påvirket variabler knyttet til naturnært skogbruk – særlig trekronedekke og andel løvtrær – flere arter enn variablene som representerte skogens modenhet og bevaring av eldre trær og død ved. Retningen på effektene varierte tydelig mellom artene.

Fugleresponsene fulgte ikke bare mengden av de undersøkte virvelløse dyrene

Studien målte også potensielle virvelløse byttedyr med fallfeller og vindusfeller. Selv om både fugler og virvelløse dyr reagerte på skogstrukturen, støttet analysene ikke en direkte tallmessig sammenheng mellom mengden av de undersøkte virvelløse gruppene og forekomsten av de tilsvarende fødesøkende fuglegruppene.

Forfatterne konkluderer med at skogbrukstiltak påvirker fuglearter på ulike måter. De argumenterer for at bevaring av eldre og døde trær bør kombineres med andre former for naturnært skogbruk, framfor å forvente at ett enkelt skogtrekk skal gagne hele fuglesamfunnet på samme måte.

Kilder og bildekreditering

  1. Cordeiro Pereira, J. M., Klingenfuß, S., Basile, M., Frey, J., Mikusiński, G., & Storch, I. (2026). Disentangling the effects of multifunctional forestry practices on the abundances of birds and their invertebrate prey. Ecological Applications, 36(2), e70198. https://doi.org/10.1002/eap.70198Primary open-access peer-reviewed article first published 8 March 2026. Researchers conducted 1,394 bird surveys on 135 one-hectare plots in the Black Forest from 2017–2022 and modelled abundance for 30 final focal bird species. Coal tit had the highest modelled mean abundance at 6.46 individuals per plot and was positively associated with canopy cover but negatively associated with broadleaf share. Stock dove had the lowest modelled mean abundance at 0.12 individuals per plot and increased significantly with all three forest-maturity variables included in its species model; among cavity-nesters, snag number and snag diameter showed significant effects only for stock dove and Eurasian nuthatch. The study found species-specific responses to multifunctional forestry and no supported direct numerical link between bird-guild abundance and sampled lower-layer invertebrate abundance.

Bilde: Alexis Lours — svartmeis (Periparus ater) i Parc Georges-Valbon, Seine-Saint-Denis, Frankrike, fotografert 21. mars 2026; Wikimedia Commons Quality Image; representativt artsbilde, ikke en fugl fra Schwarzwald-studien · CC BY 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Svartmeis Periparus ater Utforsk arten Skogdue Columba oenas Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.