Hopp til innhold

Patogent Leptospira-DNA ble påvist i 3,1 % av 1 281 villsvinnyrer i Tyskland

Wild boar in snowy woodland in Germany
Forskning · Sykdom, parasitter & mikrobiologi

En studie av villsvin (Sus scrofa) felt i Sachsen-Anhalt i Tyskland i 2024 fant DNA fra patogene Leptospira i 3,1 % av 1 281 nyreprøver. DNA fra intermediære Leptospira ble påvist i ytterligere 0,6 %. Intermediære leptospirer utgjør en gruppe der evnen til å forårsake sykdom er mindre avklart enn hos de viktigste patogene artene.

Leptospirose er en zoonotisk sykdom som skyldes bakterier i slekten Leptospira. Patogene bakterier kan bli værende i nyrene hos bærerdyr og skilles ut i urin, slik at vann og jord forurenses; derfor er påvisning i tilsynelatende friske villsvin relevant for å forstå smitte i miljøet.

Forskerne testet nyremateriale med sanntids-PCR og undersøkte forskjeller mellom distrikter, aldersklasser, årstider og kjønn. Patogent Leptospira-DNA ble påvist i det meste av studieområdet, med høyest forekomst i Salzlandkreis på 9,3 %. Subadulte dyr hadde høyest forekomst blant aldersklassene med 4,9 %, mens høsten hadde høyest sesongforekomst med 5,8 %. Det ble ikke funnet noen tydelig forskjell mellom hanner og hunner.

L. interrogans dominerte blant de positive prøvene

Sekvensanalyser identifiserte Leptospira interrogans i 62,5 % av prøvene som var positive for patogene bakterier, fulgt av L. borgpetersenii med 20,0 % og L. kirschneri med 5,0 %; enkelte positive prøver kunne ikke karakteriseres videre. Alle intermediære sekvenser med tilstrekkelige data tilhørte L. fainei. Ifølge forfatterne er dette den første molekylære dokumentasjonen på DNA fra intermediær L. fainei i villsvinnyrer i Tyskland.

Villsvin kan fungere som nyrebærere

Forfatterne konkluderer med at villsvin kan fungere som nyrebærere av Leptospira. Påvisning av bakterienes DNA i nyrevev er forenlig med aktuell kolonisering av nyrene og dermed med muligheten for at bakteriene kan skilles ut i urin og komme ut i miljøet. De undersøkte villsvinene var tilsynelatende friske, så funnene betyr ikke at de hadde klinisk leptospirose.

Kilder og bildekreditering

  1. Stagnoli, A., House, R. V., Dohmann, K., Prüser, T. F., Geuthner, A.-C., Albrecht, C., & Pfeffer, M. (2026). Wild boar (Sus scrofa) as reservoir of pathogenic and intermediate Leptospira. Animals, 16(7), 1025. https://doi.org/10.3390/ani16071025Primary open-access research article published 27 March 2026. Among 1,281 wild-boar kidney samples from Saxony-Anhalt, pathogenic Leptospira DNA was detected in 3.1% and intermediate Leptospira DNA in 0.6%. Pathogenic detections were significantly associated with sub-adult age class and autumn. The study reports the first molecular evidence of intermediate L. fainei DNA in wild-boar kidneys in Germany.

Bilde: Holger Krisp / Wikimedia Commons — villsvin (Sus scrofa) i Ringingen ved Erbach i Tyskland, 15. desember 2019. Illustrasjonsfoto, ikke et dyr fra Leptospira-studien. CC BY 3.0: https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/ · CC BY 3.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.