Servaler og karakaler – for noen kattedyr!

Forrige uke fortalte jeg om hvordan vi fanget rovdyr i forbindelse med forskningsarbeidet i Sør-Afrika. Da handlet det mest om løver og afrikanske villhunder. Denne gangen er det to langt mindre kattedyr som står for tur – serval og karakal.

Serval

Servalen hadde stått høyt på ønskelisten min helt siden jeg kom til Afrika. Jeg håpet stadig å finne en ute på de åpne slettene i Serengeti, men det nærmeste jeg hadde kommet i Sør-Afrika var en skygge som forsvant inn i mørket før jeg egentlig rakk å forstå hva jeg så.

En av veilederne mine drev heldigvis et eget forskningsprosjekt på servaler i området. Til dette brukte vi burfeller med åte, plassert på steder der vi visste at servalene beveget seg. Fellene ble kontrollert jevnlig, og en morgen satt det plutselig en ung hunn inne i en av dem.

Veterinæren bedøvet henne, og mens hun sov tok teamet mål, undersøkte helsen hennes og festet et radiosenderhalsbånd. På den måten kunne bevegelsene hennes følges videre som en del av prosjektet. Til sammen hadde prosjektet tolv servaler med sender – og jeg fikk endelig se dette utrolig elegante kattedyret på nært hold.

Karakal

Karakalen var en langt større overraskelse. Den var ikke arten vi egentlig prøvde å fange, men en dag ventet en ung hunn på oss i en av fellene – og hun var definitivt ikke spesielt fornøyd med situasjonen.

Karakalen er en mellomstor katt som er lavere og kraftigere bygd enn servalen. Den er ekstremt sterk og atletisk, og skal kunne hoppe rundt tre meter rett opp i luften for å ta fugler. De lange, svarte øreduskene gir den et helt særegent utseende og har også gitt den kallenavnet «ørkengaupe», selv om den ikke er en ekte gaupe.

Denne hunnen gjorde sitt beste for å vise oss hvor mye temperament som får plass i en forholdsvis liten kropp. Da veterinæren hadde bedøvet henne, kunne hun undersøkes, måles og få sitt eget radiosenderhalsbånd. Dermed ble også hun tatt inn i det samme forskningsprosjektet som servalene.

Dette var riktignok ikke naturlige observasjoner ute i det fri, men det var likevel utrolig spesielt å få oppleve begge artene på så nært hold. Jeg håper fortsatt å finne både serval og karakal på egne premisser en dag. Inntil videre får jeg kanskje rette blikket mot vår egen gaupe her hjemme i Norge.