Beskrivelse
Skogdue (Columba oenas) er en mellomstor fugl som finnes over det meste av Europa og deler av Vest-Asia. I Norge finnes den kun på Sørøstlandet. Den måler omtrent 32-34 cm i lengde, og har et vingespenn på 60-66 cm. I motsetning til den større og mer utbredte ringdua (Columba palumbus), mangler skogdue den karakteristiske hvite nakkeflekken og de hvite vingebåndene. I stedet har den en mer ensartet blågrå farge med en iriserende grønn glans i nakken. Arten har også to distinkte, men korte, svarte bånd på vingene. Øynene er mørke, og den har et rosaaktig nebb med lysere spiss. Skogduas sang er en myk og rullende «hoo-hoo», som også skiller den fra ringduas sang.
Habitat og nisje
Skogduer holder til i en rekke forskjellige miljøer, inkludert skoger, jordbruksområder og parklandskap. De foretrekker områder med gamle trær til hekking og åpne områder for å finne mat. Dietten består hovedsakelig av frø, korn og bær, som de vanligvis finner på bakken. Arten er kjent for å lete etter mat i flokker, ofte sammen med andre duearter utenom hekkesesongen. Av og til kan skogduer også spise små virvelløse dyr.
Trekk
Skogduer er delvis trekkfugler, og nordlige bestander trekker sørover i vintermånedene for å unngå hardt vær. Individer i Norge overvintrer i Sør-Frankrike og Nord-Spania. I de mildere klimaene i Vest- og Sør-Europa er de gjerne stedbundne hele året. Trekket deres foregår som oftest fra slutten av september til november, og de vender tilbake til hekkeområdene fra mars til april.
Hekking
Hekkesesongen for skogdue starter i slutten av mars og kan fortsette til tidlig august. Arten er monogam og hekkepar bruker ofte samme hekkeplass år etter år. Skogduer foretrekker å hekke i hull i trær, men de kan også bruke gamle bygninger, klipper og fuglekasser. Hunnen legger 2 hvite egg, som hun ruger i omtrent 16-18 dager. Begge foreldrene deler på å mate ungene, som forlater redet etter rundt 28-30 dager.
Status
Skogdue er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste. Bestanden er stabil, og trolig økende i antall, og den anses ikke å være truet. Imidlertid kan habitatødeleggelse og endringer i jordbrukspraksis utgjøre fremtidige risikoer for lokale bestander.
Bilder
