Gjøk

Gjøk (Cuculus canorus) er en godt utbredt fugl som finnes over hele Eurasia i hekketiden og i Afrika sør for Sahara om vinteren. Den er en mellomstor fugl, som måler omtrent 32-34 cm i lengde, med et vingespenn på 55-60 cm. Gjøkens fjærdrakt er hovedsakelig grå på oversiden og lysere på undersiden, med et karakteristisk stripete mønster på brystet. Hannfuglene og hunnfuglene er like i utseende, selv om hunnene kan finnes i en rødbrun variant med mørke striper på ryggen og vingene. Et kjennetegn ved gjøken er dens lange mørke hale med hvite striper. Gjøkens kall, et kontinuerlig og repeterende «ko-ko», er en av de mest kjente fuglelydene i Europa om våren og tidlig sommer. Dette kallet er også den beste måten å skille gjøken fra andre lignende gjøkarter gjennom utbredelsesområdet.

Gjøker forveksles ofte med rovfugler, som spurvehauken (Accipiter nisus) på grunn av den lignende størrelsen og måten den flyr på, men gjøkens spisse vinger og karakteristiske kall er gode kjennetegn. Likheten med rovfugler antas å være en tilpasning for å skremme vertsarter bort fra reirene sine slik at gjøken kan legge eggene sine der.

Gjøken finnes i en rekke habitater, inkludert åpne skoger, myrer, jordbrusområder og takrørskoger. Den er svært tilpasningsdyktig og kan finnes fra havnivå opp til høyfjellet. Kostholdet består hovedsakelig av insekter, med en spesiell forkjærlighet for larver, inkludert hårete arter som er ubehagelige for mange andre fugler. Gjøken sitter ofte stille og speider, før den foretar korte flyvninger for å fange bytte.

Gjøken er en langdistansetrekkfugl, som reiser fra sine hekkeområder i Europa og Asia til vinterområder i Afrika sør for Sahara, Sri Lanka og Sørøst-Asia. Trekket skjer vanligvis fra sensommer til tidlig høst, og fuglene vender tilbake til sine hekketerritorier om våren. I Norge trekker aller gjøker til Afrika sør for Sahara i august eller begynnelsen av september, før de kommer tilbake mot slutten av april eller tidlig mai.

Hekkesesongen for gjøk varer fra april til juli. Arten er en velkjent reirparasitt, da hunngjøken legger eggene sine i reirene til andre fuglearter. Typiske vertsarter er mindre spurvefugler som heipiplerke, rørsanger og jernspurv. Mer enn 100 forskjellige vertarter er registrert. En enkelt hunn kan legge opptil 25 egg i forskjellige reir i løpet av en hekkesesong.

Gjøkeegg ligner i utseendet på vertens egg, slik at det ikke oppdages. Etter klekking vil gjøkungen vanligvis kaste ut vertens egg eller unger fra reiret for å sikre seg all maten som blir levert av de intetanende fosterforeldrene. Gjøkungen kan produsere lyder som etterligner et fult kull av vertens unger, noe som stimulerer fosterforeldrene til å bringe mer mat enn de ville for en enkelt unge. Rugingen av gjøkeegget tar omtrent 11-13 dager, og den unge gjøken forlater reiret 17-21 dager etter klekking.

Gjøk er for tiden klassifisert som livskraftig av IUCN. Allikevel ser man at bestandene i tilbakegang i deler av utbredelsesområde, spesielt i Vest-Europa. Tap av habitat, endringer i arealbruk og en nedgang i bestanden av vertsarter er medvirkende faktorer til denne nedgangen. I Norge har man også opplevd nedgag, og i tillegg til de nevnte faktorene er gjøken her ogås utsatt for å komme i utakt med vertsfugler som kommer tidligere om våren på grunn av klimaendringer og kortere reisevei. Gjøk har status som nær truet på den norske rødlista for arter.