Bengalgribb

Bengalgribb (Gyps bengalensis) er en stor rovfugl som hører hjemme i Sør- og Sørøst-Asia. Den har en markant hvit overgump og hvit halskrage, som står i kontrast til dens ellers mørkebrune eller svarte fjærdrakt. Voksne individer har et mørkt, nakent hode og hals, med et rosa skjær, og et gråsvart nebb. Den har tydelig hvite underarmsdekkfjær, som er synlige når vingene er strukket ut eller i flukt. Ungfugler er brune, ofte med en lys, dunete hals og en mørkere brun stripe langs nakken. Disse gribbene måler vanligvis rundt 75-90 cm i lengde med et vingespenn på 205-220 cm. De skiller seg fra lignende arter, som indiagribben (Gyps indicus), på sin mørkere fjærdrakt, hvite halskrage og distinkte hvite overgump.

Bengalgribber er åtseletere som hovedsakelig lever av kadaver. De spiller en kritisk økologisk rolle ved å konsumere kadavere fra dyr, noe som hjelper til med å forhindre spredning av sykdommer. Disse gribbene finnes i åpne landskap, inkludert savanner, gressmarker og halvørkener, ofte i nærheten av menneskelige bosetninger hvor de lett kan få tilgang på mat. De finnes også i skogsområder, spesielt nær elver og våtmarker hvor tilgangen på mat er større.

Bengalgribber er svært sosiale fugler, og blir ofte sett i store grupper, spesielt ved kadavere. De har meget godt syn og kan oppdage kadaver på lange avstander. Disse gribbene er kjent for sin aggressivitet, og engasjerer seg ofte i intens konkurranse med andre åtseletere om mat. Bortsett fra når de spiser eller hekker og da kan produsere grynt og hveselyder, er dette relativt stille fugler.

Hekkesesongen for bengalgribb varierer geografisk, men forekommer vanligvis mellom oktober og mars. Par kan hekke alene eller i kolonier. De bygger typisk store reir av pinner på klipper eller i høye trær, noen ganger nær menneskelige bosetninger. Reirene blir ofte brukt år etter år. Hunnen legger vanligvis ett egg, som begge foreldrene ruger i cirka 45-50 dager. Når egget klekker, blir ungen i reiret i flere måneder, hvor den mottar omsorg og mat fra begge foreldrene til den er flygedyktig en gang etter rundt 3-4 måneder.

Bengalgribb var en gang blant de vanligste store rovfuglene på det indiske subkontinentet, men har nylig opplevd en av de raskeste populasjonsnedgangene hos noen fugleart i verden. Man har beregnet en nedgang på over 99% de siste tiårene, og arten er nå oppført som kritisk truet på IUCNs rødliste. Hovedårsaken til den raske nedgangen er forgiftning fra veterinærmedisinen diklofenak, som er giftig for gribber som spiser behandlete kadaver fra husdyr. Bevaringstiltak inkluderer avlsprogrammer i fangenskap og forbud mot diklofenak i noen regioner, men arten er fortsatt i fare.