Beskrivelse
Himalayagribb (Gyps himalayensis) er en av verdens største gribber og en karakterart i høyfjellsområdene i Asia. Den finnes langs Himalaya og på det tibetanske platået, og videre inn i deler av Sentral- og Sør-Asia.
Dette er en massiv fugl, med et vingespenn på opptil 3,1 meter. Kroppslengden ligger mellom 115 og 150 cm, og vekten varierer vanligvis fra 8 til 12 kg, der hunner er noe større enn hanner.
Fjærdrakten er generelt lys sandbrun til blek, med tydelig mørkere svingfjær som gir god kontrast i flukt. Hodet og halsen er dekket av lyst dun, og voksne fugler har en markert lys halskrage. Sammenlignet med gåsegribb (Gyps fulvus) er himalayagribben større, lysere og kraftigere bygget, med et mer robust nebb.
Habitat og nisje
Som andre gribber er himalayagribben en åtseleter som lever nesten utelukkende av kadavre. Den ernærer seg hovedsakelig på døde store pattedyr som yak, husdyr og ville hovdyr. Ved å fjerne døde dyr raskt spiller den en viktig rolle i økosystemet ved å begrense spredning av sykdommer.
Arten er nært knyttet til høytliggende områder og finnes typisk i fjellandskap, alpine enger og på høysletter, ofte mellom 1200 og over 5000 meter over havet. Den hekker i bratte fjellsider og på klipper, og tilbringer mye av tiden svevende på leting etter mat.
Atferd
Himalayagribber er sosiale fugler og sees ofte svevende i grupper eller samlet rundt kadavre. Som hos andre gribber finnes det en tydelig rangordning ved åtsel, der dominante individer får tilgang til maten først.
De er svært godt tilpasset et liv i høyden og er blant fuglene som flyr høyest i verden. Ved å utnytte varm oppdrift kan de sveve over lange avstander med minimalt energiforbruk. Dette gjør det mulig å dekke enorme områder i jakten på mat i ellers karrige og utilgjengelige landskap.
Trekk
Himalayagribben regnes i hovedsak som en standfugl, men særlig unge individer kan spre seg over store områder utenfor hekketiden. Mange trekker ned til lavere høyder om vinteren, og enkelte kan dukke opp langt utenfor sitt normale utbredelsesområde. Disse bevegelsene er som regel styrt av mattilgang og værforhold, og regnes ikke som ekte langdistansetrekk slik man ser hos mange andre fuglearter.
Hekking
Himalayagribber hekker én gang i året og legger reir på utilgjengelige klippehyller, ofte i løse kolonier. Hekkesesongen starter som regel om vinteren. Reiret er stort og bygges av kvister, og det brukes ofte igjen og bygges videre på fra år til år. Hunnen legger ett egg, og begge foreldrene ruger i omtrent 50 til 60 dager. Etter klekking mates ungen av begge foreldrene og er flygedyktig etter rundt 4 til 5 måneder. Ungfugler kan være avhengige av foreldrene en periode etter at de har forlatt reiret.
Status
Himalayagribben er klassifisert som nær truet på IUCNs rødliste. Selv om arten fortsatt er relativt utbredt, har den gått tilbake i deler av leveområdet.
Den største trusselen er forgiftning, særlig knyttet til veterinærmedisiner som diklofenak, som har hatt katastrofale konsekvenser for gribber i Sør-Asia. Andre trusler inkluderer redusert tilgang på mat og menneskelig forstyrrelse.
Bevaringstiltak fokuserer blant annet på regulering av skadelige stoffer, overvåking av bestander og vern av viktige leveområder.
Bilder
