Beskrivelse
Spurvehauk (Accipiter nisus) er en liten rovfugl som er utbredt over de tempererte og subtropiske delene av Eurasia og deler av Afrika. Hannfuglene måler 29–34 cm i lengde og hunnfuglene 35–41 cm, noe som viser en tydelig størrelsesforskjell mellom kjønnene. Kjønnene ser også ulike ut, da hannfugler har blågrå rygg og vinger, og oransje striper på undersiden, mens hunnfugler og ungfugler har brun rygg og vinger, og brune striper på undersiden.
Selv om det er en betydelig størrelsesforskjell, blir spurvehauken noen ganger forvekslet med den større og mer robuste hønsehauken (Accipiter gentilis). Utover størrelse, er ingen av kjønnene hos hønsehauken gråblå og oransje, slik som hannfuglen hos spurvehauken, de hvite øyenbrynene hos hønsehauken er mer iøynefallende og står i kontrast til et mørkere øreparti, og stripene på undersiden er tynnere og finere. Spurvehauken har også et forholdsvis kortere vingespenn og et distinkt fluktmønster, som inkluderer raske vingeslag etterfulgt av en relativt kort glideflukt, i motsetning til hønsehaukens langsommere vingeslag og lengre glideflukter.
Habitat og nisje
Spurvehauken kan finnes i en rekke habitater, fra både tette og åpne skoger, til åpent landskap og urbane områder. De livnærer seg primært på mindre fugler, som de fanger med rask fart, ofte ved å fly lavt mellom trær for å overraske byttet. Kostholdet kan inkluderer arter fra små spurver til større duer, noe som reflekterer spurvehaukens tilpasningsevne. De blir ofte sett i eller ved hager, der fuglebrett tiltrekker byttet deres. Størrelsesforskjellen mellom hannfugler og hunnfugler gjør at de ofte jakter bytte med forskjellige størrelser, noe som reduserer konkurransen om mat innad i arten.
Trekk
Spurvehauker viser variert trekkfuglatferd; der nordlige populasjoner har en tendens til å trekke mot Sør-Europa, Afrika, og det sørlige Asia om vinteren, mens populasjoner i mildere regioner gjerne er stasjonære hele året. Omfanget av trekket avhenger i stor grad av tilgjengeligheten på mat og værforhold. I Norge trekker flere spurvehuker sørover i september-oktober, før de returnerer i mars-april. Spurvehaukene som holder til langs kysten og i tettbygde strøk blir gjerne i landet gjennom vinteren.
Hekking
Hekkesesongen for spurvehauk starter tidlig på våren. Hannfuglene utfører diverse luftoppvisninger for å tiltrekke seg hunnfugler. Reiret bygges vanligvis i trær og er laget av kvister. Hunnfuglen legger 4 til 6 egg, som hovedsakelig blir ruget av henne over en periode på omtrent 33 dager. Ungene blir flygedyktige rundt 4 til 5 uker etter klekking, og foreldrene fortsetter å mate dem i noen uker til etter det. De når kjønnsmodenhet etter 1-3 år, og lever gjerne til de blir 4 år gamle (dog den eldste kjente spurvehauken ble hele 20 år gammel).
Status
Spurvehauk er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, noe som indikerer en stabil populasjon over artens vide utbredelsesområde. Til tross for tidligere nedgang, blant annet på grunn av bruk av sprøytemidler, har bevaringstiltak og juridisk beskyttelse hjulpet antallet med å komme seg i flere områder.
Bilder
