Beskrivelse
Kronørn, eller kronetoppørn (Stephanoaetus coronatus), er en stor afrikansk ørn. Den anses ofte som den sterkeste av alle afrikanske ørner. Selv om den normalt er mindre enn kampørnen (Polemaetus bellicosus) i vekt, er den med en lengde på 80-99 cm den femte lengste ørnen i verden. Hunner er 10-15 % større enn hannene og veier mellom 3,2-4,7 kg. På grunn av dens foretrukne habitat og jaktvaner har kronørnen et relativt lite vingespenn i forhold til sin store størrelse, med en lengde på rundt 1,5-1,8 m. Det største vingespennet registrert hos en kronørn er 1,9 m.
En fullvoksen kronørn er umiskjennelig med sin slående fjærdrakt. Oversiden av kroppen og hodet er mørkt farget og varierer fra mørk grå til svart, og noen ganger med et skjær av blått. Hodet har en tydelig topp som ofte står oppreist. Undersiden av kroppen og brystet er hvitt, har tette svarte striper og flekker og har ganske ofte et rødlig skjær. Fjær på bena er hvite med svarte flekker, og klørne er store og kraftige. Halen er tverrstripet svart og hvit. Når den flyr kan man se de tydelige kastanjerøde undre vingedekkene, mens resten av undervingen er hvit med flere tydelige sorte linjer. Ungfugler ser svært annerledes ut med en kremhvit til blek grå kropp og mørkegrå vinger og rygg.
Habitat
Kronørner liker seg best i tette skogsområder, fjellskoger, og regnskoger. De finnes også i store savannedominerte områder og nasjonalparker. Her vil de holde seg til elveskoger og steinete åssider som grenser til de mer åpne habitatene og vil sjeldent våge seg ut over savannen. Hvis det omkringliggende habitatet er godt nok overlever de også fint i nærheten av urbane områder, spesielt ved plantasjer.
Jakt og nisje
Pattedyr utgjør 90% av dietten. Foretrukne byttedyr endres med habitat og område. I regnskogene i Sentral-Afrika, for eksempel, er flere mellomstore apearter blant de vanligste byttedyrene. Utenom regnskogsområdene utgjør små antiloper og klippegrevlinger en stor andel av dietten, og antiloper så store som voksne hunner av skriftantilopen kan bli angrepet og drept av kronørn. Mindre duikerarter, suni og ungdyr av større antiloper er de vanligste hovdyrene som jaktes på. Byttet blir oftest angrepet og drept på bakken, og de kraftige klørne dreper ofte byttedyret i nedslaget. Hvis byttet er for stort til å bæres (over dobbelt av ørnens kroppsstørrelse), blir det ofte delt inn i mindre biter, og noen ganger lagret i trær for å spises senere. Kronørner har også blitt observert i situasjoner hvor de først sårer store byttedyr, før de følger etter det skadde dyret og venter i dager før bytter er svakt nok for et dødelig sluttangrep.
Hekking
Kronørnen holder seg til kun én partner gjennom livet og er dermed monogam, som de fleste andre rovfugler. Et par hekker kun én gang annethvert år. Hunnfuglen står for det meste av reirbyggingen. Redet plasseres oftest i den øverste kløften i et stort tre nær en ravine eller noen ganger i utkanten av en plantasje. Redet blir brukt over flere hekkesesonger, er bygd opp av grener og blader og kan, etter mange sesonger, nå en størrelse på 2,5 m på tvers og 3 m i dybden. En til to egg blir lagt og ruges hovedsakelig av hunnen i 49-51 dager. Hunnen mater ungene i de første 21 dagene etter de har klekket ut, mens hannen bringer maten til redet. Etter ca. 60 dager, når ungene er større, starter også hunnen å jakte etter mat. Hvis to egg blir lagt overlever stort sett bare ett avkom, da det sterkeste søsken ofte dreper det svakeste. Etter 110-115 dager forlater ungen redet, men vil være avhengig av sine foreldre i ytterligere 9-11 måneder. Dette er en av de lengste oppfostringsperiodene observert hos noen fugl.
Status
På grunn av økt avskoging i Afrika sør for Sahara har det vært store tap av egnede habitater for kronørn, og i mange områder er utbredelsen fragmentert. Det er en vanlig art i mange vernede områder, men antallet individer er i tilbakegang over hele Afrika. Den er oppført som nær truet på IUCNs rødliste.
Bilder
