Gjøglerørn

Gjøglerørn (Terathopius ecaudatus) er en umiskjennelig og slående afrikansk rovfugl beslektet med slangeørnene. Den er lett gjenkjennelig med sitt røde fjærløse ansikt, samt røde nebb og ben, som gir kontrast til den ellers mørke fjærdrakten. Hodet og undersiden er svart, baksiden og halen brun og skuldrene grå. Hunnen skiller seg fra hannen ved å ha brune sekundære vingefjær. Halen er meget kort, og sammen med den hvite og svarte undersiden av vingene er den lett å identifisere i lufta. Den kan også kjennes igjen på sin tidvis “vuggende” måte å sveve på. Hunnfugler kan skilles fra hannfugler i luften ved at de har et smalt bånd av svart langs kanten på vingene, mens den svarte kanten hos hannfugler er mye bredere. Ungfulger er brune i fargen, har grønnaktig ansiktshud og har lengre halefjær enn voksne. Det tar sju til åtte år å nå voksen fjærdrakt og farge. Voksne når en lengde på gjennomsnittlig 55-70 cm og et vingespenn på opptil 186 cm.

Gjøglerørnen foretrekker normalt savanner og åpne skogsterreng. Den unngår som oftest tette skoger og våtmarker. Den blir ofte observert i luften, og så mye som 80% av dagen tilbringes på vingene mens den svever lavt på jakt etter mat. Opptil 500 km kan dekkes på én dag. Når det regner sitter den ofte stille på bakken eller på en gren. Kostholdet består av pattedyr på størrelser opp mot små antiloper, samt fugler, reptiler og insekter. I tillegg spiser den ofte åtsler, som noen ganger tar opp halve dietten. Dette er en rask, smidig og akrobatisk flyger som er i stand til å fange fugler i luften. Den er også en av de første fuglene på stedet ved mindre åtsler, som smådyr drept i trafikk, men vil forlate åtselet når større ørner og gribber nærmer seg.

Gjøglerørner er monogame og territorielle, og et territorium kan ha en størrelse på 25-35 km². Territorier forsvares hissig mot rivaler. Et hekkepar danner sterke bånd som varer livet ut. Slike bånd knyttes blant annet ved at de varter hverandre opp med akrobatiske manøvrer i luften. Hekkesesongen varierer med geografisk område. De hekker i perioden desember til august i sørlige Afrika, september til mai i Vest-Afrika og året rundt i Øst-Afrika. Redet er stort og robust og lages av kvister og blader. Bare ett egg blir lagt og ruges i 43-59 dager av hunnen. Det tar unger 90-190 dager før de forlater redet. En unge vil holde seg innenfor redeterritoriet i et par måneder før den blir jaget vekk av foreldrene. Noen ganger vil enslige individer, trolig tidligere avkom, hjelpe til med oppfostringen av unge.

Gjøglerørnen har hatt en kraftig tilbakegang i løpet av de siste tiårene og finnes nå nesten utelukkende innenfor vernede områder. Den er spesielt utsatt for forgiftning av åtsler, som har økt betydelig de siste årene. Andre trusler er tap av habitat og hekkeområder på grunn av menneskelig befolkningsvekst, bruk av plantevernmidler og fangst for den internasjonale dyrehandelen. Til tross for en omfattende utbredelse i Afrika har nedgangen ført at den nå er oppført som sterkt truet på IUCNs rødliste. Det er trolig mellom 10.000 og 100.000 individer igjen i naturen.