Beskrivelse
Svartbrystslangeørn (Circaetus pectoralis) er en stor rovfugl som finnes i store deler av Afrika sør for Sahara. Den når en lengde på 63-71 cm og et vingespenn på 160-185 cm. Den kan noen ganger forveksles med den mye større kampørnen (Polemaetus bellicosus). Svartbrystslangeørnen er svart til mørkebrun på oversiden, vingene, hodet og brystet. Undersiden er hvit. Den har gule øyne og et svart nebb. I motsetning til kampørnen har ikke svartbrystslangeørnen flekker på undersiden eller fjærkledde bein (som er vanlig hos de ekte ørnene). Ungfugler er blekere og rødlige i fargen og har et mer tverrstripet og flekket mønster på brystet og magen som gradvis forsvinner når den modnes. Det tar tre år å nå voksen fjærdrakt.
Habitat og nisje
Svartbrystslangeørnen foretrekker åpne habitater og finnes ved åpne gressletter, skogkledde savanner og halvørkener. Den kan også bo i skoger, men vil holde seg unna de tetteste skoger og ekte ørkener. Den vil speide etter byttedyr i luften, enten svevende eller stillestående. Når et byttedyr blir oppdaget vil den fly ned mot det trinnvis før den til slutt stuper ned på byttet i et forsøk på å knuse byttets skalle. Slanger tar opp det meste av dietten, men den vil også jakte øgler, amfibier, gnagere, flaggermus, fisk, virvelløse dyr, og i sjeldne tilfeller fugler.
Hekking
Svartbrystslangeørnen er monogam og territoriell. Hekkesesongen endrer seg med geografisk tilhørighet. Et hekkepar vil oftest bygge et rede sammen i toppen av et flatt tre, men også noen ganger på toppen av en stolpe eller en høyspentmast. Redet består vanligvis av kvister dekket med løv. Hunnen legger nesten utelukkende ett egg, som hun ruger i 51-52 dager. Ungen vil forlate redet etter 90-113 dager, men vil få mest oppmerksomhet, stell, og mat fra begge foreldre de første 25 dagene. Den vil nå full uavhengighet etter ca seks måneder, selv om det har vært sjeldne tilfeller hvor avkom har vært avhengige av foreldrene så lenge som 18 måneder.
Status
Bestandssituasjonen til denne arten er foreløpig ukjent selv om den har en stor utbredelse over Afrika sør for Sahara. Den er stort sett en uvanlig fugl, men er lokalt vanlig i noen områder. På grunn av sin store utbredelse og ingen oppfattede trusler er den oppført som levedyktig på IUCNs rødliste.
Bilder
