Fasan

Fasan (Phasianus colchicus), også kjent som ringfasan og jaktfasan, er en hønsefugl som opprinnelig stammer fra Asia, men som er introdusert flere andre steder i verden. Den har et karakteristisk utseende, der hannfuglene er spesielt fargerike. Hannene har vanligvis en lang, spiss hale, en fjærdrakt med en blanding av kobber, gull og hvitt, en hvit ring rundt nakken, og et grønnsvart hode med en karakteristisk rød kjøttflik. Hunnene er mindre fargerike, med en brun og flekkete fjærdrakt, noe som gir utmerket kamuflasje. Fasaner varierer i størrelse, der hannene er større og måler 50-90 cm i lengde, inkludert halen, mens hunnene er rundt 50-65 cm lange. Det finnes flere underarter, med variasjoner i fjærdraktens farge og mønster. Spesielt er den hvite halsringen ikke like fremtredende hos alle underarter.

Fasaner er svært tilpasningsdyktige fugler som holder til i en rekke miljøer, inkludert jordbruksområder, gressletter, skogsområder og våtmarker. De foretrekker områder med tett underskog for å skjule seg og åpne områder for å finne mat. Fasaner er altetende og kostholdet består av frø, korn, bær, blader og insekter. De søker etter mat på bakken og skraper ofte i jorden for å finne mat. I jordbruksområder kan de også spise avlinger, noe som kan føre til konflikter med bønder.

Fasaner lever vanligvis alene eller i små grupper, bortsett fra i hekketiden. De holder som regel til på bakken, selv om de kan fly korte avstander for å unnslippe rovdyr. Fasaner er kjent for sine høye, kaklende rop, spesielt under hekkesesongen. Hannene er territorielle og vil forsvare sine territorier i hekketiden. De er som regel dagaktive, men mest aktive tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen.

Hekketiden for fasaner begynner vanligvis tidlig på våren. Hannene etablerer territorier og tiltrekker hunner med forseggjorte kurtisevisninger som inkluderer rop, vingeflaksing og strutting. Etter parring legger hunnene mellom 8 til 15 egg i et enkelt rede på bakken, ofte gjemt i tett vegetasjon. Inkubasjonstiden er omtrent 23-28 dager, og bare hunnen ruger eggene og tar seg av kyllingene. Kyllingene forlater redet kort tid etter klekking. De kan fly korte avstander innen to uker og oppnår full uavhengighet i løpet av 10-12 uker. Levetiden for fasaner i naturen er vanligvis rundt 1-3 år, selv om de kan leve lengre i fangenskap.

Fasanen har blitt introdusert til mange deler av verden, inkludert Nord-Amerika, Europa, Australia og New Zealand, hovedsakelig for jaktformål. Den er også introdusert i Norge, der den har etablert seg hovedsakelig på Sør- og Østlandet Bestanden er på 500-1000 par, og videre utbredelse begrenses hovedsakelig av vinterklima.

Introduksjonene av fasan rundt om i verden begynte så tidlig som på 1700-tallet og har fortsatt til moderne tid. Selv om de er verdsatt som viltfugler, kan deres tilstedeværelse i nye økosystemer ha blandede effekter. I noen områder konkurrerer de med lokale arter, da gjerne andre hønsefugler, om mat og habitat, mens de i andre steder har integrert seg uten betydelig negativ påvirkning. I Norge oppleves arten som en fremmedart med lav risiko.

Fasan er oppført som livskraftig av IUCN på grunn av sitt brede utbredelsesområde og store populasjoner. Lokale populasjoner kan imidlertid bli påvirket av tap av habitat, jakt og predasjon. I noen regioner er man opptatt av å opprettholde egnede habitater og administrere jaktpraksis for å sikre bærekraftige populasjoner.