Beskrivelse
Bantutoko (Lophoceros alboterminatus) er en mellomstor afrikansk hornfugl. Den når en lengde på mellom 50-54 cm. Kroppen er svart til mørk brun, med en hvit buk. Den har et tydelig rødt nebb og hannfugler har en noe større påsats på toppen av nebbet enn hunnfugler. Slike påsatser er vanlig hos mange hornfugler. Den er mindre iøynefallende hos bantutokoen enn hos for eksempel trompeterhornfuglen (Bycanistes bucinator), en annen hornfulg som ofte deler samme leveområde.
Habitat og nisje
Bantutokoer er ofte å finne i skoger og områder med spredte trær. De er spesielt vanlige i kyst- og elveskoger langs østkysten av sørlige Afrika. De er også hyppige besøkende i hager og parker i urbane områder. Insekter og andre virvelløse dyr utgjør mesteparten av dietten. Bantutokoen fanger ofte flygende insekter, som for eksempel møll, i luften. I tillegg spiser de også små reptiler, fugler og amfibier, samt frø og frukter.
Sosial atferd og hekking
Bantutokoer lever ofte i små til store flokker og i enkelte områder kan flokker telle opp mot 80 enkeltindivider i tørketiden. De holder seg rundt en designert hvileplass i to til tre uker før de flytter seg til neste. På slike hvileplasser foretrekker de å sitte på åpne grener uten vegetasjonsdekke. Bantutokoen er en monogam art og holder seg til kun én partner gjennom hele livet. Hekkepar er territorielle og lager reder i hulrom, som oftest i et tre. Åpningen av hulrommet vil lukkes igjen med ekskrementer og kun en smal og liten vertikal åpning blir etterlatt for å tillate oksygen til hunnen som stenges inne mens hun legger egg og ruger. Hannen vil mate henne gjennom denne smale åpningen under denne perioden. To til fem egg blir lagt og ruges i 25-27 dager. Hannen vil mate både mor og unger i perioden like etter de har klekket ut. Moren vil etter hvert bryte seg ut av hullet for å hjelpe til med matingen av ungene. Foreldrene og avkommet holder seg sammen som en familie frem til neste hekkesesong.
Status
Bantutoko er en svært vanlig fugl i foretrukne habitater innenfor utbredelsesområdet og populasjonen er stabil. Noen lokale bestander kan være truet på grunn av avskoging. Det finnes ingen umiddelbare trusler mot arten og den er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste.
Bilder
