Beskrivelse
Hinduhornfugl (Anthracoceros coronatus) er en iøynefallende fugl som finnes i skogene i India og Sri Lanka. Denne store hornfuglarten måler omtrent 65 cm i lengde og har et vingespenn på rundt 90-100 cm. Den har en hovedsakelig svart fjærdrakt, og et stort gult nebb med en fremtredende hjelm på overnebbet. Dens hvite mage, bein og halefjær gir fuglen et distinkt utseende. Sammenlignet med den lignende orienthornfuglen (Anthracoceros albirostris), er hinduhornfuglen større, har en større hjelm, og et større svart felt på hjelmen.
Habitat og nisje
Hinduhornfuglen lever i fuktige løvskoger, tropiske og subtropiske skoger, og noen ganger i tørre skoger. Arten er primært frugivor og spiser en rekke frukter. Særlig fiken utgjør en betydelig del av kostholdet. I tillegg spiser de små dyr, insekter og av og til små krypdyr og fugler. Disse hornfuglene spiller en avgjørende rolle i økosystemet som frøspredere, noe som bidrar til fornyelse av skogene de lever i. De leter vanligvis etter mat i trekronene, og bruker sine store nebb til å nå frukt som andre dyr ikke kan få tak i.
Atferd
Hinduhornfugler er sosiale fugler som ofte sees i par eller små familiegrupper. De er kjent for sine distinkte og høye rop som lyder gjennom skogen. Disse fuglene er svært territoriale og vil delta i luftoppvisninger og vokale dueller for å etablere dominans. Utenfor hekketiden kan de danne større flokker som samles i store trær.
Hekking
Hekkesesongen for hinduhornfugl strekker seg vanligvis fra mars til juni. I løpet av denne tiden forsegler hunnfuglen seg inne i et hulrom i et tre ved hjelp av en blanding av gjørme, avføring og fruktmasse, og etterlater bare en liten sprekk slik at hannfuglen kan gi henne mat. Hunnen legger 2-4 egg og ruger dem i omtrent 25-30 dager. Etter klekking forblir ungene i redet i cirka 55-60 dager. Hunnen forblir hos ungene i denne perioden, og hannen er ansvarlig for å skaffe mat til hele familien.
Status
Hinduhornfugl er for øyeblikket klassifisert som nær truet på IUCNs rødliste. Hovedtruslene mot arten inkluderer habitatødeleggelse på grunn av avskoging, menneskelige inngrep og ulovlig hogst. I tillegg utgjør jakt og handel med kjæledyr betydelige risikoer. Fokus på bevaring av egnet habitat og lovpålagt beskyttelse av arten er nødvendig for å sikre dens fremtidige overlevelse.