Brednebbkolibri

Brednebbkolibri (Cynanthus latirostris) er en fargerik kolibri, kjent for sitt flotte utseende. Hannfuglene har en skinnende grønn fjærdrakt, en blå strupe og et karakteristisk bredt, rødt nebb med en svart tupp. Hunnfuglene er mindre fargerike og er hovedsakelig grønne med en gråhvit underside. Denne arten har en gjennomsnittlig lengde på 8-10 cm og et vingespenn på omtrent 12 cm. Den skiller seg fra lignende arter, som blåstrupejuvelen (Lampornis clemenciae), hovedsakelig på nebbform og farger på fjærdrakten.

Brednebbkolibrier holder hovedsakelig til i sørvestlige USA og Mexico. Deres utbredelsesområde strekker seg fra sørøstlige Arizona og sørvestlige New Mexico sør gjennom Mexico til Guatemala. De er trekkfugler, og noen populasjoner flyr til varmere regioner om vinteren.

Brednebbkolibrier lever i en rekke forskjellige miljøer, inkludert skoger, ørkener og urbane områder. De trekkes spesielt mot områder med rikelige mengder av blomstrende planter. Deres kost består hovedsakelig av nektar, som de får tak i ved å bruke sine lange, spesialiserte nebb og raske vingeslag for å sveve foran blomstene. De er også kjent for å spise insekter og edderkopper, som gir dem essensielle proteiner. Disse fuglene kan sveve i luften ved å flakse vingene i et åttetallsmønster med utrolig høy hastighet (omtrent 50 ganger i sekundet).

Hekkesesongen for brednebbkolibri forekommer vanligvis fra mars til juli. I denne perioden utfører hannene omfattende fremvisninger for å tiltrekke seg hunner. Etter parring er hunnen alene ansvarlig for å bygge reir og oppdra ungene. Reiret, ofte plassert på en lav, tynn gren, er en liten kopp laget av plantefibre og edderkoppspinn, kamuflert med biter av blader og bark. Inkubasjonstiden tar rundt 14-19 dager, og hunnen legger vanligvis 2 egg per kull. Etter klekking blir ungene matet av moren og de forlater reiret etter ca 20-23 dager.

Det er ingen betydelige trusler mot populasjonen av brednebbkolibri på globalt nivå. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.