Beskrivelse
Lomvi (Uria aalge) er en stor alkefugl som lever i de kaldere havområdene på den nordlige halvkule. Den finnes langs kystene av Nord-Atlanteren og Nord-Stillehavet, fra østkysten av Nord-Amerika og Vest-Europa til vestkystene av Nord-Amerika og Asia. Lomvien er omtrent 38-46 cm lang med et vingespenn på 61-73 cm. Voksne lomvier har svart hode, rygg og vinger, som står i kontrast med en hvit underside. Om vinteren blir ansiktet hvitt med en tydelig svart linje fra øyet til øret. Den ligner på polarlomvi (Uria lomvia), men lomvien har et tynnere nebb og mangler den karakteristiske hvite nebbstripen til polarlomvien.
Habitat og nisje
Lomvier lever i kystfarvann og åpne hav, vanligvis ikke langt fra land. De finnes typisk på steinete klipper i hekkesesongen og til havs resten av året. Denne arten lever hovedsakelig av småfisk som lodde, tobis, sild og ung torsk, samt virvelløse dyr som blekksprut og krepsdyr. De er dyktige dykkere og kan nå dyp på opptil 180 meter, selv om de vanligvis jakter på dybder mindre enn 50 meter. Deres lete- og jaktteknikk innebærer å dykke fra overflaten og bruke vingene til å svømme under vann i jakt på bytte.
Trekk
Lomvier er trekkfugler som reiser betydelige avstander mellom sine hekke- og overvintringsområder. Etter hekkesesongen, som skjer fra mai til juli, sprer de seg utover havet. Fugler fra Nord-Atlantiske kolonier kan reise så langt sør som Middelhavet og østkysten av Nord-Amerika, mens stillehavspopulasjoner trekker til kystvannene utenfor Japan og California. Trekket skjer vanligvis fra sensommeren gjennom høsten, og de vender tilbake til hekkeplassene tidlig på våren.
Hekking
Hekkesesongen for lomvi begynner i mai og strekker seg gjennom juli. De hekker i tette kolonier på bratte, steinete klipper hvor de legger et enkelt egg direkte på den bare steinen. Egget er spisst i den ene enden, noe som forhindre det i å rulle ned fra klippen. Begge foreldrene deler på rugingen, som tar omtrent 30-35 dager. Etter klekking blir ungen værende på klippeavsatsen i omtrent 15-25 dager før den forlater redet. I løpet av denne tiden blir den matet av begge foreldrene. Når den har forlatt redet, trekker ungen til sjøs med faren, hvor den fortsetter å bli tatt vare på og matet i flere uker til den blir selvstendig.
Status
Lomvi er for tiden oppført som livskraftig av IUCNs rødliste, selv om noen lokale bestander har opplevd tilbakegang på grunn av faktorer som oljesøl, drukning i fiskeredskaper, overfiske og klimaendringer. Predasjon av introduserte arter, som mink, og menneskelig forstyrrelse ved hekkeplasser utgjør også trusler mot deres bestander.
De nevnte faktorene har stått for en kraftig nedgang i bestanden av lomvi i Norge. Det har vært bestandnedganger på så mye som 90 % enkelte lokasjoner, og noen steder har den nærmest forsvunnet helt. Arten er klassifisert som kritisk truet på den norske rødlista for arter.
Bilder
