Brunmusfugl

Ordenen musfugler er ikke beslektet med noen annen fugleorden og alle seks arter finnes kun i Afrika sør for Sahara. Det er funnet mange fossiler av fugler innenfor denne gruppen som viser at musfugler en gang var mer tallrike og varierte. Ordenen antas å ha først utviklet seg i Europa. De få artene som vi har i dag kan anses som levende fossiler og overlevende av en gruppe fugler som har forsvunnet med tiden. Ugler og trogoner antas å være deres nærmeste slektninger.

Brunmusfugl (Colius striatus) er den største musfuglen og en av de vanligste. Den når en lengde på 35 cm og halen tar opp over halve lengden. Fuglen har en blass brun fjærdrakt, en fremtredende kam på hodet og mørkebrune øyne i et lite mørkt fjærløst område. Overnebbet er svart og undernebbet er hvitt.

Brunmusfugler foretrekker åpne habitater som savanner og åpne skogsområder. De er også vanlige i byer og tettbygde strøk med tilstrekkelige parker og frukthager. Det meste av kostholdet består av frukt, bær og frø, selv om de også spiser blader og annet plantemateriale.

Brunmusfugler er sosiale både i og utenfor hekkesesongen og hviler om natten i grupper på ca 20 individer. Dette er en høylytt art og vil konstant kvitre når de er aktive sammen i grupper. De har også forskjellige alarmer for rovdyr. Hannfugler kan pare seg med både en eller flere hunnfugler under hekkingen. Brunmusfugler kan hekke når som helst mellom juli og april, men det er gjerne en ekstra topp i hekkeaktivitet mellom september og januar. Redet lages av begge kjønn og består av både plante- og dyrematerialer, og i gjennomsnitt blir tre til fire egg lagt og ruget i 14 dager. Ungene blir matet av begge foreldre, samt unge hjelpere som kan være både beslektet og ubeslektet med hekkeparet. Etter 17-18 dager forlater ungene redet og vil være helt uavhengige etter ytterligere en måned.

Brunmusfugl er en vanlig og utbredt art. Den synes å ha dratt nytte av menneskelig utvikling og trives godt i urbane hager og parker hvor den ofte blir sett på som et skadedyr. Den er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste.