Beskrivelse
Indianattravn (Caprimulgus indicus) er en nattaktiv fugl som hovedsakelig finnes i India og Sri Lanka. Denne arten måler vanligvis rundt 21,5 til 24 cm i lengde. Fjærdrakten er kryptisk farget i nyanser av brun, grå og svart, noe som hjelper til med kamuflasje mot skogbunnen og løvdekket. Et kjennetegn er tilstedeværelsen av hvite strupeflekker på hannfuglene, og rødbrune strupeflekker hos hunnfuglene. Indianattravnen forblir urørlig i løpet av dagen og stoler på sin kryptiske fjærdrakt for å unngå å bli oppdaget av rovdyr og mennesker. Den er kjent for sine karakteristiske «chuck-chuck-chuck»-rop, som kan høres om natten, spesielt i hekkesesongen.
Habitat og nisje
Indianattravn lever i en rekke skogsmiljøer, inkludert løvfellende skoger og eviggrønne skoger, samt sekundærvekst og krattskog. Den er også kjent for å holde til i plantasjer og skogkledde urbane områder. Denne fuglen er insektetende og spiser hovedsakelig møll, biller og andre nattaktive insekter. Den bruker en ventende jaktstrategi, og kaster seg fra en utkikkspost for å fange bytte i flukt når det kommer innen rekkevidde. Dens store munn hjelper til med å fange insekter i luften, mens dens skarpe syn og hørsel hjelper til med å oppdage byttet om natten.
Hekking
Hekkesesongen for indianattravn varierer etter region, men strekker seg vanligvis fra mars til juni. Under kurtisen utfører hannene luftakrobatikk og avgir en serie repetitive rop for å tiltrekke seg hunner. Reiret konstrueres vanligvis på bakken, ofte i en enkel fordypning blant blader eller rusk, uten noe ekstra reirmateriale. Hunnen legger vanligvis to egg, som er godt kamuflert for å blande seg med omgivelsene. Begge foreldrene deler på rugepliktene, som varer i omtrent 18 til 20 dager. Etter klekking blir ungene tatt vare på av begge foreldrene og de forlater reiret etter cirka 20 til 22 dager.
Status
Indianattravn er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, noe som indikerer at den ikke er i umiddelbar fare for bestandsnedgang. Imidlertid utgjør habitatødeleggelse og fragmentering potensielle trusler mot denne arten. Avskoging for jordbruk, byutvikling og hogst er betydelige faktorer som kan påvirke deres naturlige habitater og matkilder. Fokus på habitatbeskyttelse og miljøutdanning er avgjørende for å opprettholde stabile bestander av denne kryptiske fuglen.
Bilder
