Duskhegre

Duskhegre (Ardea intermedia) er en hvit mellomstor hegre som finnes i de varmere regionene i Asia, fra Sør-Asia, gjennom Sørøst-Asia og nord til Japan. Denne arten måler mellom 56 og 72 cm i lengde og har et vingespenn på 105 til 115 cm. Den har en kraftig bygning, med en relativt kortere hals sammenlignet med egretthegre (Ardea alba), men lengre hals enn silkehegre (Egretta garzetta).

Det kan være vanskelig å skille duskhegre fra andre hegrearter, spesielt i situasjoner det er vanskelig å bedømme størrelse. Duskhegren kan skilles fra egretthegren på sin mindre størrelse, kortere hals og kortere nebb. Gapet til duskhegren stopper også rett under øyet, mens gapet til egretthegren strekker seg forbi og bak øynene. Sammenlignet med silkehegren er duskhegren større, har en tykkere hals, et mer robust nebb, og mangler silkehegrens gule føtter. Det gule nebbet til duskhegren hjelper også med å skille den fra silkehegre, som har et svart nebb, men i hekkesesongen blir nebbet til duskhegren svart, noe som gjør det lettere å forveksle de to artene i denne perioden.

Duskhegre ble inntil nylig ansett som samme art som gulnebbhegren (Ardea brachyrhyncha) i Afrika og brudehegren (Ardea plumifera) i Oseania, og de tre artene var da sammen kjent under navnet duskhegre. De har blitt delt opp i tre arter basert på distinkte forskjeller i fjærdrakten, spesielt forskjeller som kan observeres i hekketiden. Duskhegren har et nebb som blir svart i hekkesesongen, mens nebbene til gulnebbhegre og brudehegre blir mørkerøde. Det er også vanligere for duskhegre å ha en svart tupp på nebbet utenfor hekkesesongen, mens de to andre da oftere har helt gule nebb.

Duskhegren trives i en rekke våtmarkshabitater, inkludert myrer, sumper, elvebredder og elvesletter. De er opportunistiske i matveien og har et kosthold som hovedsakelig består av fisk, insekter, amfibier, krepsdyr og små reptiler. Disse fuglene blir ofte sett stående stille eller vade sakte gjennom grunt vann før de slår til raskt for å fange byttet sitt. De kan søke etter mat alene eller i grupper, avhengig av tilgjengeligheten på mat.

Hekkesesongen for duskhegre varierer geografisk, men faller generelt i regntiden når det er rikelig med mat. Disse fuglene hekker i store kolonier, gjerne sammen med andre vannfugler. Reirene bygges vanligvis i trær eller busker nær vann. De er konstruert av pinner og foret med mykere materialer. Et kull består vanligvis av 2 til 5 egg, som ruges i omtrent 24 til 27 dager. Begge foreldrene deler på rugingen og matingen av ungene. Ungene forlater reiret cirka 40 dager etter klekking, og de holder seg nær reiret fortsatt i noen uker til for å bli matet av foreldrene.

Duskhegre er for tiden oppført som livskraftig på IUCNs rødliste, noe som indikerer at den ikke er i umiddelbar risiko for betydelig bestandsnedgang. Imidlertid, som mange vannfugler, står den overfor trusler som habitatødeleggelse, forurensning og endringer i bruken av vannforekomster. Fokus på å beskytte våtmarkshabitater er avgjørende for å sikre fortsatt overlevelse av denne arten.