Gråhegre

Gråhegre (Ardea cinerea) er en stor art av hegre. Den har en relativt vid global utbredelse, da den finnes i store deler av Eurasia og Afrika. Gråhegren er lett å kjenne igjen, med sine lange ben, lange nakke og sitt lange og spisse nebb. Den kan bli 1 meter høy og veie mellom 1-2 kg. Vingespennet er på mellom 155-195 cm. Fjærdrakten på kroppen og vingene er grå. Undersiden er noe lysere og flankene er dels svarte. Voksne individer har hvit nakke og hode, med en tydelig sort stripe over øyet som ender i frie og hengende nakkefjær. Nebbet er gult. Ungfugler er like, men er mindre kontrastfylte og fremstår som mer helgrå. Nakken og hodet er grå, og de mangler de frie nakkefjærene som de voksne har. I tillegg er ikke nebbet helt gult, da den øvre delen av nebbet er mørk. Som hos andre arter av hegre, så flyr gråhegre med nakken sammentrukket i en S-form.

Gråhegren er veldig tilpasningsdyktig og kan finnes overalt hvor passende mat er tilgjengelig. Den anses som en fugl sterkt knyttet til vann, og store deler av livet vil den holde seg ved vannrike habitater, som myrer, våtmarker, innsjøer, dammer, elvemunninger og kyststrøk. I de nordligste områdene så trekker gråhegre sørover om vinteren. Enkelte steder trives gråhegre også i urbane områder, så lenge det er dammer, elever, kanaler eller en kyst til stede. Man kan også finne gråhegre på jakt etter mat langt fra nærmeste vann, til og med i ørkener, men dette er ikke områder hvor de vil leve permanent. Gråhegren er en kjøtteter, og det meste av kostholdet består av dyr, som fisk, amfibier, krepsdyr, insekter, bløtdyr, og til og med små pattedyr og fugler. Ofte blir den observert i grunt vann mens den speider etter mat, før den skyter nebbet i vannet og fanger byttet.

Gråhegre hekker i kolonier. Hekkesesongen varier med geografisk område, og kan vare fra februar til juni. I Norge begynner hekketiden normalt i april. Redene bygges normalt høyt i et tre, men kan også bygges på andre steder, som blant annet lave trær, busker, i takrør og på klippevegger. Redet består hovedsakelig av pinner, dødt gress og lignende materiale. Det brukes om igjen over flere hekkesesonger til det blir fjernet av vær og vind. Hvert år så legges det til nye materialer på redet, slik at det vokser seg større og stødigere. Et hekkepar holder sammen trolig kun én sesong, og det gjennomføres et paringsritual i begynnelsen av hekkesesongen som knytter paret sammen for sesongen.

Normalt så blir mellom tre og fem egg lagt, men så få som to og så mange som syv egg har blitt observert. Eggene ruges over 25 dager. Etter at de er klekket så holder ungene seg i redet i 7-8 uker før de forlater det. Begge foreldre tar del i rugingen og henting av mat til ungene. Kun en av tre ungfugler overlever det første året, da mange blir tatt av rovfugler og andre rovdyr. Av de som når voksen alder så er gjennomsnittsalderen til ville individer rundt 5 år. Det eldste kjente individet ble 23 år gammelt.

Gråhegre har en veldig stor og vid utbredelse. Den er veldig tilpasningsdyktig, så selv om mengden passende habitater har blitt redusert, så klarer arten seg fint. Den er ikke truet og er listet som levedyktig på IUCNs rødliste.