Beskrivelse
Dragedrongo (Dicrurus paradiseus) er en slående fugl kjent for sin karakteristiske lange hale med to forlengede ytre fjær med vimpelformede ender. Denne arten finnes over det indiske subkontinentet, Sørøst-Asia og deler av det sørlige Kina. Den måler vanligvis omtrent 31-35 cm i lengde, og halefjærene legger til ytterligere 25-30 cm. Denne fuglen har en glinsende svart fjærdrakt, som viser en iriserende blågrønn glans i sollys.
Dragedrongo kan forveksles med vimpeldrongo (Dicrurus remifer), men er merkbart større i størrelse, har et større nebb og lengre halefjær. I tillegg mangler vimpeldrongoen den karakteristiske kammen på hodet som ofte finnes på dragedrongoen (noen underarter mangler denne).
Habitat og nisje
Dragedrongoen holder til i en rekke skogsmiljøer, inkludert tropiske og subtropiske fuktige skoger, mangrover og noen ganger hager og plantasjer. Den er en dyktig og smidig jeger, som primært spiser insekter, små virvelløse dyr og av og til små virveldyr. Drongoer er kjent for deres dristige og aggressive atferd under jakt, og fanger ofte insekter i luften eller plukker dem fra løvverket. I tillegg er de kjent for å etterligne lydene til andre fugler, noe som kan bidra til å forvirre byttedyr eller til og med unngå rovdyr.
Hekking
Hekkesesongen for dragedrongo foregår vanligvis fra mars til juni, og varierer litt avhengig av geografisk plassering. Disse fuglene er monogame og bygger et lite, koppformet rede laget av kvister og spindelvev, vanligvis høyt oppe i trærne. Hunnen legger omtrent 2-4 egg per kull, som ruges i omtrent 14-15 dager. Begge foreldrene deler ansvaret for ruging og mating av ungene. Etter klekking er ungene i reiret i rundt 21-24 dager, hvor de mates av begge foreldrene frem til de blir flygedyktige.
Status
Dragedrongo er for tiden klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Til tross for tap av habitat og fragmentering i noen regioner, forblir arten utbredt og vanlig i store deler av sitt utbredelsesområde. Imidlertid kan fortsatt avskoging og habitatødeleggelse utgjøre fremtidige trusler for enkelte bestander.
Bilder
