Rødnebboksehakker

Rødnebboksehakker (Buphagus erythrorynchus) er en spurvefugl som er hjemmehørende på savannene i det østlige og sørlige Afrika. Denne fuglen er vanligvis omtrent 20 cm lang. Den har et karakteristisk rødt nebb, en gul øyering, og en hovedsakelig brun fjærdrakt. Den er lysere på magen og har et lett stripet utseende. Ungfugler er mørkere brune enn voksne, med et nebb som går fra mørk oliven til voksen rødfarge etter fire måneder. Deres flukt er sterk og direkte, med en hissig, knitrende lyd.

Den er en av kun to arter av oksehakkere, der den andre er gulnebboksehakkeren (Buphagus africanus). De overlapper i mange deler av deres utbredelsesområde. Gulnebboksehakkeren har et gult og rødt nebb (og ikke helt rødt, som rødnebboksehakkeren) og mangler den gule øyeringen, noe som gjør det enkelt å skille de to artene. På swahili er oksehakkeren kjent som «Askari wa kifaru», som betyr «neshornets vokter», på grunn av deres forhold til neshorn hvor de varsler disse nærsynte dyrene om potensielle farer.

Rødnebboksehakkeren foretrekker åpne landskapshabitater, inkludert lette skogsområder, gressletter og områder med spredte trær, ofte nær vannkilder. Den spiser hovedsakelig insekter, spesielt flått funnet på store ville og tamme pattedyr som for eksempel kveg, bøfler og neshorn, og nærer på blodet fra disse parasittene. Den er bemerkelsesverdig dyktig til å plukke flått mens den klamrer seg til bevegelige dyr. Den hakker noen ganger på sår for å holde dem åpne mens den nærer på dyrets blod. En voksen rødnebboksehakker kan konsumere nesten 100 blodfylte flått eller over 12 000 larver på en dag. I en uvanlig oppførsel har disse fuglene blitt observert sittende på spenene til impalaer mens de suger deres melk.

Rødnebboksehakkere er monogame og par forblir sammen for livet. De bygger reir i hule trær, og fôrer dem med dyrepels og avføring. Hunnen legger 2-5 kremhvite egg med mørkere merker, som begge foreldre ruger på. Hekkesesongen varierer med geografisk beliggenhet, men sammenfaller som oftest med begynnelsen av regntiden. Ungene blir født blinde og fjærløse, og de forlater redet etter omtrent 30 dager. De kan oppdra opptil tre kull hver sesong, med egg som klekker etter 12-13 dager.

Rødnebboksehakkeren er lokalt vanlig i flere områder. Antallet er ukjent, men det antas at arten er i tilbakegang på grunn av en reduksjon i store planteetende dyr og en nedgang i bruken av storfe. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.