Kornkråke

Kornkråke (Corvus frugilegus) er en art av kråke som finnes i store deler av Europa og Asia. Arten er kjent for sin svarte fjærdrakt og sosiale natur. Voksne kornkråker har en karakteristisk bar gråhvit hud ved basen av nebbet og en glansfull purpursvart fjærdrakt. Dette er mellomstore fugler, som måler omtrent 44-46 cm i lengde og har et vingespenn på 81-99 cm. Unge kornkråker kan forveksles med svartkråker (Corvus corone), da de fortsatt har sorte fjær ved basen av nebbet, men unge kornkråker kan skilles fra svartkråker ved å ha et tynnere og spissere nebb.

Kornkråker trives i åpne jordbrukområder, gressletter og områder med spredte trær, ofte nær menneskelige bosetninger. De er svært tilpasningsdyktige og kan også finnes i parker og urbane områder. Dette er altetende fugler, og kostholdet består hovedsakelig av insekter, meitemark, frø, frukt og små pattedyr. De er også kjent for å spise matavfall fra mennesker og åtsler. Kornkråker stikker gjerne nebbet i jorden på jakt etter insekter og meitemark, og de vil også lete etter mat i søppelkasser. De søker ofte etter mat i store flokker, noe som kan være et imponerende syn.

Kornkråker er svært sosiale fugler, og blir ofte sett i store flokker utenfor hekketiden. De viser kompleks sosial atferd, inkludert samarbeid når der leter etter mat og dannelsen av sosiale hvileplasser. Kornkråker kommuniserer gjennom en rekke vokaliseringer og visuelle signaler, som hjelper til med å opprettholde sosiale bånd innen flokken. Ansamlinger av kornkråke kan telle hundrevis av individer, noe som gir økt trygghet og bedre effektivitet i matsøkingen.

Under kurtisen utfører hannene intrikate oppvisninger, inkludert å bukke og tilby mat til hunnene. De er også kjent for sin lekne atferd, som å skli ned snødekte skråninger eller delta i luftakrobatikk.

Kornkråker viser delvis trekkadferd, der nordlige bestander har en tendens til å trekke sørover i løpet av vintermånedene. Trekkavstandene varierer, og noen bestander flyr bare korte avstander for å finne mat, mens andre reiser flere hundre kilometer. Tidspunktet for trekket avhenger vanligvis av tilgjengeligheten på mat og værforhold, og skjer vanligvis fra oktober til november med en retur til hekkeområdene tidlig på våren.

Hekkesesongen for kornkråke starter tidlig på våren. De danner ofte store hekkekolonier i høye trær. Reirene består av kvister og fores med mykere materialer som gress og fjær. Kornkråker er kjent for sin samarbeidende hekkeatferd, og hjelper noen ganger hverandre med å bygge reir og ta vare på ungene.

Hunnfuglene legger mellom 3 og 5 egg, som ruges i omtrent 16-18 dager. Begge foreldrene deler på rugingen, selv om hunnfuglen gjør det meste av arbeidet. Etter klekking forblir ungene i redet i omtrent 28-30 dager før de blir flygedyktige. Kornkråker får vanligvis ett kull per år.

Kornkråke er for øyeblikket klassifisert som livskraftig av IUCN. Denne statusen reflekterer artens vide utbredelse og store, stabile populasjon. Imidlertid forekommer det lokale nedganger på grunn av habitatødeleggelse og endringer i jordbrukspraksis. I noen regioner blir de også betraktet som skadedyr på grunn av deres spisevaner, som kan føre til konflikter med mennesker.

I Norge er det kun få isolerte hekkebestander fordelt rundt om i landet, med et anslått antall på 800 reproduserende individer. Populasjonen totalt i landet ser ut til å være i nedgang. Det er større og mer stabile populasjoner i våre naboland. Dette gjør at kornkråke klassifiseres som sårbar på den norske rødlisten for arter.