Ravn

Ravn (Corvus corax) er det største medlemmet av kråkefamilien (Corvidae) og en av de mest utbredte spurvefuglene i verden. Den blir 54–67 cm lang, med et vingespenn på 115–150 cm. Fuglen er helsvart, med kraftig nebb, tykk nakke og en kileformet stjert som er tydelig i flukt. Fjærdrakten har en metallisk glans som kan skinne i lilla, blått eller grønt i sollys. Ravnen skilles fra store kråker ved sin større kroppsstørrelse, tyngre nebb, mer kileformede stjert og dypere, mer klangfulle lyder. Ravnens karakteristiske lyd har også gitt den navnet «korp» eller «kromp» flere steder i Norge.

Ravnen er svært tilpasningsdyktig og finnes i mange ulike habitater, fra kystklipper og skoger til fjell, ørken, tundra og menneskesamfunn. Den er en opportunistisk alteter som spiser åtsler, små pattedyr, fugler, egg, insekter, frø, bær og matavfall fra mennesker. Det sterke nebbet gjør det mulig å rive opp harde materialer, og arten er kjent for å gjemme mat for senere bruk.

Ravner er blant de mest intelligente fuglene i verden. De viser avansert problemløsning, kan bruke redskaper og leker ofte – for eksempel ved å skli ned snødekte tak eller leke med andre dyr. De kommuniserer gjennom et stort repertoar av lyder, kroppsholdninger og imitasjon. Utenom hekketiden kan ravner danne løse flokker, men hekkepar holder sammen hele året og forsvarer territoriet sitt.

Ravner er også observert mens de lokker ulver til åtsler. Ulvene river opp kadaveret, slik at både ulvene og ravnene får lettere tilgang til maten – et samarbeid som gagner begge arter.

Ravnen er hovedsakelig standfugl gjennom hele utbredelsesområdet. Unge fugler kan vandre langt før de etablerer eget territorium. I kaldere områder kan noen individer trekke til lavere høyder eller mildere klima om vinteren, men arten foretar ikke store sesongvandringer.

Ravner hekker vanligvis fra sen vinter til tidlig vår. Paret bygger store reir av kvister, som fores med mykere materialer som gress, mose eller dyrepels. Reiret plasseres gjerne på klippehyller, i høye trær eller på menneskeskapte konstruksjoner. Hunnen legger 3–7 egg og ruger dem i 18–21 dager mens hannen skaffer mat. Ungene forlater reiret etter 5–7 uker, men kan være avhengige av foreldrene i flere uker til.

Ravnen har hatt en fremtredende plass i menneskets kultur og mytologi i tusenvis av år. Den dukker opp i folklore over hele verden og forbindes ofte med intelligens, mystikk og forvandling. I norrøn mytologi ble guden Odin fulgt av ravnene Hugin og Munin, som fløy ut og hentet informasjon fra hele verden. I mange nordamerikanske urfolkstradisjoner opptrer ravnen både som skapergud og som en luring. Gjennom historien har dens svarte fjærdrakt og hese rop knyttet den til både varsler og visdom.

Ravnen er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Bestanden er stabil eller økende mange steder, mye takket være artens evne til å utnytte menneskeskapte miljøer. I enkelte områder drar den nytte av åtsler langs veier og andre matkilder som oppstår i nærheten av mennesker.