Kjøttmeis

Kjøttmeis (Parus major) er en av de største artene av meis, med en utbredelse gjennom Europa, Midtøsten, Sentral-Asia og deler av Nord-Afrika. Dette er en av de vanligste og mest kjente fuglene vi har i Norge og den er lett gjenkjennelig på sin gule buk med svart midtstripe, grønnlige rygg og et distinkt svart hode med hvite kinn. Voksne kjøttmeiser måler typisk 12,5 til 14 cm i lengde med et vingespenn på 22 til 25 cm. Kjøttmeis kan differensieres fra lignende arter, som svartmeis (Periparus ater), på sin større størrelse, den sorte midtstripen og den gule buken. Nylige DNA-studier har ført til at kjøttmeisen nå er delt inn i 3 forskjellige arter; der de to andre artene er gråkjøttmeis (Parus cinereus) fra Sør-Asia, og orientkjøttmeis (Parus minor) fra Øst-Asia.

Kjøttmeiser holder gjerne til i åpne løvskoger, blandingsskoger, skogkanter, hager, og parker. I Nord-Afrika finnes den ofte i eikeskoger og palmelunder. Arten viser en bemerkelsesverdig tilpasningsevne, og trives i både kulturlandskap og urbane miljøer, noe som har bidratt til en tydelige tilstedeværelse over hele dens utbredelsesområde. Kjøttmeiser har et variert kosthold. De er primært insektetere om sommeren, og går over til frø og nøtter om vinteren og er da et vanlig syn på fuglematere. De er intelligente fugler, og er kjent for å bruke verktøy for å komme lettere til mat. I løpet av harde vintre kan kjøttmeiser til og med ta livet av og spise på små flaggermus i dvale.

Hekkesesongen for kjøttmeiser begynner som regel tidlig på våren. De hekker i hulrom og utnytter naturlige hull i trær eller redekasser laget av mennesker. Hunnene legger mellom 5 til 12 egg per kull, som inkuberes utelukkende av hunnen i omtrent 13 til 14 dager. Ungene er altriciale, noe som betyr at de er født blinde og fjærløse, og krever intensiv omsorg fra begge foreldrene. De forlater redet omtrent 18 til 21 dager etter klekking, hvoretter de unge fuglene gradvis lærer å mate seg selv. Kjøttmeiser er kjent for å ha ett kull med avkom per sesong, selv om de i regioner med rikelige matressurser kan produsere to kull. Forskning har vist at kjøttmeiser kan justere hekketiden som respons på klimaendringer, slik at de sikrer at ungene klekkes når det er mest rikelig med mat.

Kjøttmeis har et ekstremt stort utbredelsesområde, en økende populasjonstrend, og en enorm populasjonsstørrelse, anslått å være mellom 430 millioner til 710 millioner voksne individer. Til tross for utfordringer fra habitatendringer og klimaendringer, har deres tilpasningsevne gjort det mulig for dem å opprettholde robuste populasjoner. Arten er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.