Beskrivelse
Svartmeis (Periparus ater) er en liten art av meis med et vidstrakt utbredelsesområde over Europa og Asia. Den måler kun omtrent 10-11,5 cm i lengde og veier mellom 7-10 gram, og er dermed Norges minste meis. Arten har et karakteristisk svart hode med hvite kinn og en hvit nakkeflekk, som skiller den fra de fleste andre meiser. Ryggen er grå med en brunhvit underside. Svartmeisen kan ligne noe på den tydelig større kjøttmeisen (Parus major), men svartmeisen har mer dempede farger, og mangler kjøttmeisens gule mage og grønne rygg.
Habitat og nisje
Svartmeisen holder til i en rekke skogshabitater, fra løvskoger i lavlandet til høytliggende barskoger. Den har en særlig preferanse for modne barskoger og blandingsskoger, der den utnytter den tette vegetasjonen for jakt og reirbygging.
Svartmeisens kosthold består som regel av insekter og edderkopper i de varmere månedene. Om vinteren tilpasser den seg ved å spise frø og kongler. I motsetning til mange andre meisearter, er svartmeisen mindre avhengig av fuglematere, og foretrekker ofte naturlige matkilder i skogen. Den viser også en unik atferd der den lagrer mat på forskjellige steder til senere, en strategi som hjelper den med å overleve vintermånedene. Svartmeisen er i stand til å huske plasseringen av hundrevis av matlagre i sitt territorium.
Hekking
Hekkesesongen for svartmeisen starter typisk i slutten av mars til tidlig i april. Arten er monogam, og danner par som jobber sammen for å bygge reirene sine i trehull, ofte ved å benytte gamle hakkespetthull eller til og med reirkasser. Reiret blir laget av mose, hår og fjær.
Hunnfuglen legger mellom 6 til 9 egg, som blir rugd ut i omtrent 14 til 16 dager. Ungene er altrikiale, som vil si at de er født blinde og uten fjær, og er avhengige av foreldrene for varme og mat. De forlater reiret omtrent 18 til 22 dager etter klekking, og begge foreldrene deltar aktivt i matingen av ungene.
Status
Svartmeis er godt utbredt, har en stor populasjon og er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Til tross for trusler som tap av habitat og klimaendringer, nyter arten godt av sin tilpasningsevne til forskjellige skogsmiljøer og dens evne til å klare seg i menneskeskapte landskap. Imidlertid har svartmeisen opplevd noe nedgang i Europa, og spesielt i Sentral-Europa antas det at antallet har sunket på grunn av færre insekter som følge av forurensning.
Bilder
