Gransanger

Gransanger (Phylloscopus collybita) er en liten bladsanger som hekker over store deler av Eurasia og overvintrer i Nord-Afrika og det sørlige Asia. Den måler omtrent 10 til 12 cm i lengde og veier rundt 7 til 8 gram. Gransangeren er hovedsakelig olivengrønn til gråbrun på oversiden og gråhvit til gulhvit på undersiden. Den har karakteristiske mørke ben og et nebb som er mørkt over og lysere under. Gransangeren er kjent for sin distinkte og umelodiøse sang, som går i et repetitivt “chiff-chaff-chaff-chiff-chaff-chaff” i rytmen til en tikkende klokke, og som har gitt den navnet «chiffchaff» på engelsk. Dette er blant de enkleste fuglesangene å lære seg i Norge, og er relativt lett å skille fra andre fuglesanger. Underarten sibirgransanger (Phylloscopus collybita tristis) har en noe annerledes sang og fjærdrakt, og blir av noen ansett som en egen art.

Den distinkte sangen er den beste måten å skille gransangeren fra løvsangeren (Phylloscopus trochilus), som er veldig lik i utseende. Løvsangeren har en mer melodisk sang, med myke toner i en repeterende nedadgående plystring, og ligner overhodet ikke gransangerens sang. Det er også noen forskjeller i utseende, da gransangeren har tydelig mørkere til nesten svarte ben og en ofte mindre tydelig øyestripe. I tillegg viser løvsangeren gjerne mer gulfarge i fjærdrakten, mens gransangeren ofte har en mer dus brun til grålig fjærdrakt. Dette er mer en trend og ikke en regel å følge, da det er stor variasjon mellom individer, og yngre fugler kan vise mer gult i fjærdrakten hos begge arter.

Gransangeren foretrekker skoger, hager og buskkledde områder med rikelig vegetasjonsdekke. Gransanger og løvsanger finnes i flere av de samme habitatene, men gransanger finnes sjeldnere i fjell- og høylandsområder, da den tolerer høyde dårligere enn løvsangeren. Dietten til gransangeren består hovedsakelig av insekter og larver, som den dyktig plukker fra blader og grener. Den flagrer ofte akrobatisk gjennom løvet for å fange byttet sitt.

Gransangeren er for det meste en trekkfugl, og mange nordlige populasjoner trekker til Middelhavet, Sør-Europa, det sørlige Asia og Nord-Afrika for å overvintre. Trekket skjer om høsten for å unnslippe de kaldere temperaturene og den reduserte mattilgjengeligheten i hekkeområdene. Gransangerne ankommer hekkeplassene sine ganske tidlig på våren, gjerne i april, og minst noen uker før løvsangeren, som ofte dukker opp rundt begynnelsen av mai. De forlater også hekkeplassene sine litt senere, der noen drar så sent som i oktober (og til og med november i sjeldne tilfeller). Noen populasjoner, spesielt de i de mer sentrale delene av utbredelsesområdet, som i Vest- og Sør-Europa, er standfugler hele året.

Hekkesesongen begynner gjerne i april og kan vare til juni-juli, men med små variasjoner avhengig av lokalitet. Gransangeren bygger reiret sitt på eller nær bakken, skjult i tett vegetasjon. Hunnen legger 4 til 7 egg, som hun ruger på i omtrent 13 til 15 dager. Ungene mates av begge foreldrene og de forlater reiret omtrent to uker etter klekking, selv om de forblir avhengige av foreldrene en stund deretter. Gransangeren kan produsere to kull i en enkelt hekkesesong.