Beskrivelse
Trekryper (Certhia familiaris) er en liten spurvefugl som finnes over store deler av Eurasia. Arten måler om lag 12 til 14 cm i lengde. Den har et slankt, nedoverbøyd nebb, perfekt for å trekke ut insekter og edderkopper fra sprekker i barken. Oversiden er hovedsakelig brun, men spettet med hvitt, noe som kamuflerer den godt på trebarken, mens udersiden er hvit. Den er kjent for å klatre opp trestammer med fart og letthet og observes ofte langs sider av trær. Arten skiller seg fra den nokså like kortklotrekryperen (Certhia brachydactyla), som finnes lenger sør i Europa, ved å ha et litt kortere nebb, og ulikheter i lyder og sang. De to artenes utbredelsesområder overlapper i visse områder, men trekryperen foretrekker kaldere og mer barskogsdominerte miljøer.
Habitat og nisje
Trekrypere finnes i løvskog, barksog og blandet skog, spesielt gammel skog som er rik på eldre trær med mange sprekker i barken hvor den kan finne mat. Dietten består hovedsakelig av insekter og edderkopper. Arten viser en unik foringsatferd, der den beveger seg i en spiralform oppover trestammer og større grener, og stikker nebbet inn i barksprekker for å trekke ut byttedyr. Denne oppadgående bevegelsen skiller dem fra spettmeiser, som ofte beveger seg med hodet først nedover trær.
Hekking
Hekkesesongen for trekryper begynner i slutten av mars og strekker seg til juli. De er monogame fugler som ofte gjenbruker de samme hekkestedene. Reirene er smart skjult bak løs bark eller i sprekker. Det er konstruert av kvister, mose, og edderkoppsnett, og foret med fjær for isolasjon. Hunnen legger 5 til 6 egg per kull, som hun ruger på i omtrent 14 til 15 dager. Begge foreldrene deltar i matingen av de altrikiale (hjelpeløse) ungene, som forlater redet omtrent 15 til 20 dager etter klekking. Denne perioden med intens omsorg sikrer at de unge er godt utrustet for overlevelse utenfor redet.
Status
Trekryper har et stort utbredelsesområde og stort sett stabile populasjoner. Imidlertid utgjør habitatdegradering og avskoging potensielle trusler mot lokale populasjoner. Arten er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste.
Bilder
