Snøspurv

Snøspurv (Plectrophenax nivalis) er en liten arktisk spurvefugl med en sirkumpolar utbredelse. Den hekker i høyarktiske områder i Eurasia og Nord-Amerika, inkludert Grønland, Svalbard, Nord-Skandinavia, Russland, Alaska og Canada. Utenfor hekketiden trekker den sørover til åpne landskap i nordlige tempererte områder.

Voksne individer måler omtrent 15–17 cm i lengde, har et vingespenn på rundt 30–32 cm, og veier vanligvis 30–40 g. I hekkedrakt er hannene påfallende hvite med tydelige svarte partier på rygg, vinger og hale, mens hunnene er mer dempet i fargene og brunlige. Om vinteren fremstår begge kjønn varmere brun- og okerfarget, før de igjen blir hvitere om våren ettersom fjærkantene slites bort snarere enn gjennom et fult fjærskifte.

Arten var lenge trodd å være i slekt med buskspurvene i familien Emberizidae, men tilhører i stedet en egen familie Calcariidae, sammen med lappspurv (Calcarius lapponicus) og noen få nære slektninger av disse.

I hekketiden lever snøspurven i åpen arktisk tundra, steinete skråninger og sparsomt vegeterte områder. Om vinteren foretrekker den eksponerte kystområder, åpent jordbruksland, veikanter og vindutsatte marker der snødekket er tynt eller oppbrutt.

Føden varierer med årstiden. Om sommeren lever den hovedsakelig av insekter og andre små virvelløse dyr, som er avgjørende for utviklingen av ungene. Utenfor hekketiden består dietten i stor grad av frø fra gress og andre lave planter, og næringssøk foregår hovedsakelig på bakken.

Snøspurver er robuste, bakkelevende fugler godt tilpasset kulde og vind. De løper ofte heller enn å hoppe når de leter etter føde, og ses ofte i løse flokker om vinteren. Flokkenes størrelse kan variere betydelig avhengig av mattilgang.

I hekketiden blir de mer territorielle, særlig hannene, som ofte ankommer hekkeområdene tidlig for å sikre seg egnede reirplasser. Flukten er bølgende, og kontakten mellom individer opprettholdes gjennom klare lyder som bærer godt i åpne landskap.

Snøspurven er en utpreget trekkfugl som hekker i høyarktiske strøk og overvintrer lenger sør. Vårtrekket starter tidlig, og hannene ankommer vanligvis hekkeområdene mens forholdene fortsatt er krevende. Høsttrekket fører fuglene til overvintringsområder i Nord-Europa, Asia og Nord-Amerika, tidvis helt ned til de nordlige delene av USA.

Noen bestander foretar lange trekk og tilbakelegger flere tusen kilometer mellom arktiske hekkeområder og tempererte overvintringsområder.

Hekketiden finner sted i den korte arktiske sommeren. Reirene plasseres som regel dypt inne i steinsprekker eller hulrom, noe som gir beskyttelse mot kulde og rovdyr. Hunnen legger 2–7 egg, som ruges i omtrent 10–15 dager.

Begge foreldrene mater ungene, som forlater reiret rundt 9–15 dager etter klekking. Hekkesesongen er kort, og vellykket reproduksjon er sterkt avhengig av god timing i forhold til perioder med høy forekomst av insekter.

Snøspurv er globalt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Som en art nært knyttet til arktiske miljøer regnes den imidlertid som sårbar for klimaendringer. Endrede snøforhold, variasjoner i insekttilgang og økende temperaturer kan påvirke hekkesuksessen i deler av utbredelsesområdet.