Jordugle

Jordugle (Asio flammeus) er en mellomstor ugle med en vidstrakt utbredelse. Den finnes over store deler av Nord- og Sør-Amerika, Europa, Asia, samt deler av Afrika og på ulike øyer. Denne arten måler vanligvis mellom 34-43 cm i lengde, og har et vingespenn på 85-110 cm. Karakteristiske trekk inkluderer dens spraglete brune, gule og hvite fjærdrakt, som gir utmerket kamuflasje i gressletter og åpne områder. Den er kjent for sine små, ofte ubetydelige øredusker, som er mye kortere enn de man finner på dens nære slektning hornuglen (Asio otus). Jorduglens gule øyne er fremhevet av svarte ringer, noe som gir den et iøynefallende utseende.

Jordugler lever hovedsakelig i åpne landskap som gressletter, myrer, tundra og jordbruksområder. De er allsidige jegere og lever hovedsakelig av små pattedyr som vånd, mus og spissmus. De spiser også fugler, insekter og av og til amfibier. Jaktingen forekommer hovedsakelig ved daggry og skumring. De bruker skarp hørsel og godt syn for å oppdage bytte, gjerne mens de flyr lavt over marker og enger.

Disse uglene er kjent for sin flytende, møll-lignende flukt, som skiller dem fra andre uglearter. Jordugler er generelt enslige, men kan ses i løse grupper i vintermånedene når det er mye mat tilgjengelig. De er også kjent for sine unike oppvisninger i hekketiden, som inkluderer luftakrobatikk og vingeklapping. I motsetning til mange ugler, er jordugler ofte aktive på dagtid, spesielt i nordlige strøk med mye dagslys i sommerhalvåret.

Jordugler er delvis trekkfugler, og bestander i kaldere områder trekker sørover om vinteren. Trekkdistansene kan variere betydelig, der noen individer reiser flere hundre til noen tusen kilometer. Trekket påvirkes av tilgjengeligheten på mat og værforhold, noe som fører til uforutsigbare trekkmønstre i noen regioner.

Hekkesesongen for jordugle begynner vanligvis sent på vinteren til tidlig på våren. Den bygger reir på bakken, og velger steder i høyt gress eller lav vegetasjon for å skjule reiret. Hunnen legger mellom 4-7 egg, som ruges i omtrent 24-28 dager. Hannen sørger for mat til hunnen og ungene i denne perioden. Når de klekkes, forlater ungene reiret etter omtrent 4-5 uker, selv om de kan forbli avhengige av foreldrene en stund etter at de har forlatt reiret.

Jordugle er for tiden klassifisert som en livskraftig art av IUCN, men bestandene synker i noen områder på grunn av tap og degradering av habitat. Jordbrukspraksis, urban utvikling og drenering av våtmarker utgjør betydelige trusler mot deres foretrukne habitater. For å opprettholde stabile bestander av arten bør man bevare gressletter og våtmarker, som er essensielle for deres hekking og jakt.