Dverglo

Dverglo (Charadrius dubius) er en liten vadefugl med en utbredelse som strekker seg over Europa og Asia, med populasjoner også i deler av Nord-Afrika. Den måler omtrent 14-17 cm i lengde, har et vingespenn på 42-48 cm, og veier mellom 25-55 gram. Denne fuglen kjennetegnes ved sin karakteristiske gule øyering, et svart nebb, og en lys brun overside med hvit underside. Beina er kjøttfarget, og den har et karakteristisk svart brystbånd. Dverglo kan forveksles med sandlo (Charadrius hiaticula). Den gule øyeringen, det hovedsakelig svarte nebbet og den mindre størrelsen hos dverglo er tydelige forskjeller. Dvergloens kall er også lysere i tonen sammenlignet med sandlo.

Dvergloen lever i ulike åpne landskap nær vann, inkludert grus- og sandbanker, mudderflater, elvebredder, innsjøer og vannreservoarer. Den finnes sjeldnere i kystområder sammenlignet med sandlo. Denne arten lever hovedsakelig av insekter, marker og andre små virvelløse dyr. Den bruker en unik foringsteknikk hvor den løper en kort distanse, stopper for å lete etter mat, for så å plukke på bakken med nebbet for å fange byttet. Denne metoden gjør det mulig for dvergloen å dekke et stort område effektivt mens den leter etter mat.

Dvergloen er en trekkfugl. Europeiske og asiatiske populasjoner migrerer som oftest sør til Afrika og det sørlige Asia om vinteren, mens noen populasjoner i mildere klima kan være stedbundne året rundt. Trekket skjer vanligvis i to hovedperioder: fra juli til september (høsttrekk) og fra mars til mai (vårtrekk). Under trekket kan de reise i små flokker og stopper ofte ved våtmarker for å hvile og spise. 

Hekkesesongen varer fra april til august, men det nøyaktige tidspunktet varierer med geografisk beliggenhet. Dvergloen hekker på bakken i åpne områder med minimal vegetasjon. Redet er en enkel grop i sand eller grus, og fores noen ganger med små steiner eller biter av vegetasjon.

Hunnen legger vanligvis 3-4 egg, som ruges av begge foreldrene i omtrent 24-28 dager. Ungene er prekosiale, noe som betyr at de blir født med åpne øyne og er dekket av dun. De forlater redet kort tid etter klekking og er i stand til å mate seg selv nesten umiddelbart, selv om de forblir under beskyttelse og veiledning av foreldrene. Ungene blir flyvedyktige omtrent 24-27 dager etter klekking.

Dvergloen er klassifisert som livskraftig av IUCN. Selv om den ikke for øyeblikket regnes som truet globalt, står den overfor utfordringer som tap og ødeleggelse av habitat, særlig på grunn av menneskelige aktiviteter som utbygging langs elvebredder, forurensning og forstyrrelser fra rekreasjonsaktiviteter.

I Norge er dverglo en fåtallig fugl, med et anslått antall på 300 til 550 reproduserende individer. Antallet anses å være stabilt, men den lille bestanden gir dvergloen status som sårbar på den norsle rødlisten for arter.