Beskrivelse
Heilo (Pluvialis apricaria) er en mellomstor fugl i lofamilien kjent for sin slående hekkedrakt. Denne arten finnes hovedsakelig i Nord-Europa og Vest-Asia, og hekker i den arktiske tundraen og heilandskap i Skandinavia, Russland og De britiske øyer. Under hekkesesongen har voksne individer en vakker gyllenflekket rygg, svart ansikt og svart underside med hvit kant. Utenfor hekkesesongen blir fjærdrakten mer dempet med en brun- og hvitspettet farge. Arten måler vanligvis 26-29 cm i lengde, har et vingespenn på 67-76 cm, og veier mellom 140-300 gram. Heilo kan skilles fra den lignende sibirloen (Pluvialis fulva), som av og til dukker opp i Norge som sjelden gjest, på sine kortere bein, større størrelse, tykkere kropp, samt en mer omfattende hvit kant langs den svarte undersiden.
Habitat og nisje
Heiloer holder til i ulike åpne landskap. De finnes vanligvis i tundra, heier og høytliggende områder i hekkesesongen. Om vinteren trekker de til jordbruksområder, kystvåtmarker og elvemunninger. Kostholdet består hovedsakelig av insekter, edderkopper, bløtdyr og marker som de finner på bakken. De benytter en «løpe-og-plukk»-teknikk, hvor de løper noen skritt før de stopper for å hakke etter bytte på bakken.
Trekk
Heiloer er trekkfugler. De hekker i de nordlige delene av Europa og Asia i de varmere månedene og migrerer sørover om vinteren. Trekket foregår vanligvis fra august til oktober og innebærer reiser til Vest-Europa, Middelhavet og til og med Nord-Afrika. Disse fuglene er kjent for sin sterke tilknytning til overvintringssteder, og vender ofte tilbake til samme sted hvert år. Trekkreisen kan dekke tusenvis av kilometer, noe som fremhever deres imponerende utholdenhet og navigasjonsevner.
Hekking
Hekkesesongen for heilo starter fra slutten av april til begynnelsen av juni. De bygger reirene sine på bakken, vanligvis i en grunn grop foret med lav, mose og gress. Hunnene legger 3-4 egg som ruges av begge foreldrene i cirka 27-30 dager. Ungene er prekosiale, noe som betyr at de er relativt modne og mobile kort tid etter klekking. De forlater reiret innen få timer og er i stand til å finne mat selv, selv om de fortsatt får omsorg av foreldrene. Ungene blir flygedyktige etter omtrent 30-40 dager.
Status
Heilo er for tiden oppført som livskraftig på IUCNs globale rødliste. Imidlertid kan bestander svinge på grunn av tap av habitat, klimaendringer og forstyrrelser fra menneskelige aktiviteter.
På fastlandet i Norge har heilo opplevd en nedang de siste 20 årene, der klimaendringer og ustabilt vær trolig er den viktigste faktoren. Arten er allikvel relativt stabil andre steder i Europa, med noe økning i enkelte land, som Finland. På grunn av nedgangen i Norge er den klassifisert som nær truet på den norske rødlista for arter.
På Svalbard er det kun et fåtall hekkende individer, og bestanden har vært i nedgang. Heilo er her klassifisert som sterkt truet på den lokale rødlista for Svalbard.
Bilder
