Hvitbrystlo

Hvitbrystlo (Anarhynchus alexandrinus) er en liten vadefugl med stor utbredelde, som omfatter kystområder i Europa, Nord-Afrika og Asia, der noen populasjoner når så langt som til Sørøst-Asia. Den måler rundt 15–17 cm i lengde med et vingespenn på 42–45 cm. Arten har en lys sandbrun overside og hvit underside. Den har et karakteristisk mørkt felt på sidene av halsen og et kort, rett nebb. Hanner har ofte en rødbrun krone og tydelige svarte flekker på pannen og bak øynene i hekkesesongen, mens hunner og ikke-hekkende hanner vanligvis er jevnt over mer brunlige. Hvitbrystloen forveksles ofte med den lignende hvitfjesloen (Anarhynchus dealbatus), men kan skilles på den fremtredende mørke flekken bak øynene og mørkere bein.

Hvitbrystloen lever hovedsakelig i kystmiljøer som sandstrender, elvemunninger og mudderflater, men den kan også finnes innlands nær saltsjøer og ferskvannssjøer. Den spiser hovedsakelig virvelløse dyr, inkludert insekter, krepsdyr og marine ormer, som den fanger ved å løpe langs bakken og plukke fra overflaten. Artens fôringsstrategi innebærer raske, korte bevegelser etterfulgt av plutselige stopp for å fange byttet.

Hvitbrystloen viser delvis trekkatferd. Mens noen populasjoner i varmere områder er stedbundne året rundt, foretar andre sesongmessige trekk. Fugler som hekker i Europa og Sentral-Asia trekker vanligvis til Afrika, Sør-Asia og Sørøst-Asia for å overvintre. Trekket sørover foregår vanligvis mellom sensommer og tidlig høst, med returreiser til hekkeområdene i løpet av våren. Avstanden de dekker under trekket kan være betydelig, der noen individer reiser tusenvis av kilometer.

Hekkesesongen for hvitbrystlo finner vanligvis sted fra april til juli, avhengig av lokasjon. Disse fuglene er bakkehekkere og velger ofte åpne, sparsomt vegeterte områder som sandstrender eller saltflater for å bygge reir. Reiret er en enkel grop i bakken, noen ganger foret med små steiner eller skjell. Kullstørrelsen varierer vanligvis fra 2 til 4 egg, som er kryptisk farget for å gli inn i omgivelsene. Begge foreldrene deler på rugingen, som varer i omtrent 24 til 28 dager. Ungene er prekosiale, som betyr at de blir født med åpne øyne og er i stand til å forlate reiret kort tid etter klekking. De blir flygedyktige omtrent 25 til 30 dager senere, men forblir avhengige av foreldrene en stund etterpå.

Hvitbrystlo er for øyeblikket klassifisert som livskraftig av IUCN, men enkelte populasjoner står overfor trusler som tap av habitat, menneskelig forstyrrelse og predasjon. Utvikling av kystområder, turisme og forurensning har betydelig påvirket deres hekke- og fôringsområder, noe som har ført til lokale tilbakeganger i noen områder. Vernetiltak fokuserer på habitatbeskyttelse og styring av menneskelige aktiviteter i kritiske hekke- og overvintringsområder.