Sandlo

Sandlo (Charadrius hiaticula) er en liten, robust vadefugl med et utbredt hekkeområde, som strekker seg over Arktis og subarktiske regioner i Europa og Asia, og sørover mot mer tempererte soner. Om vinteren trekker den til kystområder i Afrika, Midtøsten og Sør-Asia. Denne fuglen er kjent for sine karakteristiske svarte og hvite ansiktsmarkeringer. Voksne individer måler omtrent 18-20 cm i lengde, når et vingespenn på 35-41 cm og veier rundt 55-75 gram. Arten er lett gjenkjennelig med sitt svarte brystbånd, hvite underside, brungrå overside og oransje nebb med svart tupp. Ungfuglene har en mer dempet farge med et brunlig brystbånd.

Sandloen er svært lik amerikasandloen (Charadrius semipalmatus). Amerikasandlo er litt mindre i størrelse og forekommer vanligvis bare i Amerika, men enkeltindivider blir av og til sett i Norge som sjeldne gjester. I Norge kan sandlo forveksles med den noe mindre dvergloen (Charadrius dubius), men denne har et sort nebb og en karakteristisk gul øyering som sandloen mangler.

Sandloen lever i ulike åpne, sandete eller grusete miljøer nær vann, som strender, mudderflater og elvebredder. De er svært tilpasningsdyktige og kan også finnes i menneskeskapte habitater som grustak og lignende miljøer. Kostholdet består hovedsakelig av små virvelløse dyr, inkludert insekter, krepsdyr og mark. De leter etter mat ved å løpe en kort distanse, for så stoppe opp for å fange bytte de ser på bakken. Ved å gjenta denne metoden får de dekket store områder raskt mens de søker etter mat.

Sandloer er trekkfugler som hekker i de nordlige delene av Europa og Asia om sommeren og trekker sørover til varmere kystområder om vinteren. Trekket foregår vanligvis fra slutten av juli til september, og de vender tilbake til hekkeområdene fra mars til mai. Under trekket følger disse loene veletablerte trekkruter, ofte med stopp på viktige rasteområder for hvile og påfylling av energi. Deres trekkadferd kjennetegnes av lange kontinuerlige flyvninger, som noen ganger strekker seg over tusenvis av kilometer.

Hekkesesongen for sandlo begynner sent i april og strekker seg til juli. De foretrekker åpne, sparsomt vegeterte områder nær vann for reirbygging. Reiret er en enkel grop i bakken, ofte foret med små steiner eller skjell. Hunnene legger et kull på 3-4 egg, som er godt kamuflert mot underlaget. Begge foreldrene bytter på å ruge eggene i omtrent 23-25 dager. Etter klekking er ungene prekosiale, noe som betyr at de er relativt modne og mobile. De forlater reiret kort tid etter klekking og er i stand til å mate seg selv. De forblir allikevel under foreldrenes tilsyn til de er flyvedyktige, noe som skjer omtrent 24-26 dager etter klekking.

Sandlo er for øyeblikket oppført som livskraftig på IUCNs rødliste. Selv om bestanden er noenlunde stabil globalt, vil lokale trusler som tap av habitat på grunn av kystutbygging, menneskelige forstyrrelser og klimaendringer påvirke hekke- og overvintringsområder. Bevaringsarbeid bør fokusere på beskyttelse av kritiske habitater og minimering av forstyrrelser i hekkesesongen.