Beskrivelse
Krumnebbtriel (Esacus recurvirostris) er en stor vadefugl kjent for sitt unike utseende og karakteristiske trekk. Den er utbredt i Sør-Asia, inkludert deler av India, Pakistan, Nepal og Sri Lanka, samt Sørøst-Asia, hvor utbredelsen strekker seg til Myanmar og Thailand. Arten måler omtrent 49 til 54 cm i lengde og har et vingespenn på mellom 90 til 100 cm. Fuglen har en robust kropp, et stort hode og et merkbart tykt, gult og svart nebb med en svak oppoverbøyning. Fjærdrakten er jevnt over gråbrun med en hvit mage, og den har fremtredende hvite vingebånd som er synlige i flukt. Bena er lange og gule, perfekt tilpasset et liv vadende i grunt vann.
Krumnebbtrielen ligner en del på kysttrielen (Esacus magnirostris), som finnes lenger sør i Sørøst-Asia og mot Australia. Krumnebbtriel er noe mindre i størrelse, har lysere fjærdrakt og et litt slankere nebb enn kysttrielen. I tillegg finnes krumnebbtrielen mer innlands og langs store elvebredder, mens kysttrielen typisk finnes ute ved strender langs kysten og øyer.
Habitat og nisje
Krumnebbtrielen lever i ulike våtmarkshabitater, og foretrekker først og fremst sand- eller grusstrender langs elver og store innsjøer. Den finnes også i tørre elveleier og av og til i kystområder, selv om den vanligvis unngår de rene marine habitatene som kysttrielen foretrekker.
Kostholdet består hovedsakelig av krepsdyr, bløtdyr, insekter og småfisk. Krumnebbtrielen leter etter mat ved å gå sakte langs vannkanten, og bruker sitt skarpe syn for å oppdage bytte. Den plukker ofte mat fra vannoverflaten eller stikker nebbet ned i sand eller gjørme for å finne mat der. Krumnebbtrielen er kjent for å være en tålmodig jeger, og står ofte stille i lange perioder før den gjør et raskt angrep mot byttet sitt.
Atferd
Krumnebbtrielen lever vanligvis alene eller i par, men kan av og til sees i små grupper. Den er som regel mest aktiv om natten eller i skumringen, spesielt når den leter etter mat. Om dagen hviler den ofte i skyggen eller på bakken, og stoler på sin kamuflerende fjærdrakt for å unngå rovdyr.
Denne arten er kjent for sine karakteristiske, spoveaktige rop, som er høye og stemningsfulle, og som typisk høres ved skumring eller om natten. Disse ropene antas å spille en rolle i å opprettholde territorium og i kommunikasjon mellom partnere.
Hekking
Hekkesesongen for krumnebbtriel varierer avhengig av geografisk område, men foregår vanligvis i tørkeperioden når vannstanden er lavere og flere hekkeplasser blir tilgjengelige. I India varer hekkeperioden typisk fra februar til juli.
Fuglens hekkeatferd er særegen; da den legger eggene sine direkte på bakken, vanligvis på grus- eller sandholdige substrater nær vann. Redet er en enkel fordypning i bakken, ofte med minimal foring. Kullet består vanligvis av ett eller to egg, som er godt kamuflert med omgivelsene for å unngå rovdyr.
Begge foreldrene deler ansvaret for å ruge eggene, som tar omtrent 28 til 30 dager. Når de er klekket, er ungene prekosiale, noe som betyr at de er relativt modne og mobile fra fødselen av. De forlater redet kort tid etter klekking, men forblir under foreldrenes beskyttelse til de er i stand til å klare seg selv, noe som vanligvis tar flere uker.
Status
Krumnebbtriel er for øyeblikket oppført som nær truet på IUCNs rødliste på grunn av tap og ødeleggelse av habitat. Dette gjelder spesielt konstruksjon av demninger, vannforurensning og menneskelig forstyrrelse langs elver og innsjøer. Omgjøringen av våtmarker til jordbruk og andre former for arealbruk har også bidratt til en nedgang i egnede habitater. Til tross for disse utfordringene har krumnebbtrielen fortsatt en stor utbredelse, men totalbestanden er avtagende. Vernetiltak som å beskytte våtmarkshabitater og redusere menneskeskapte forstyrrelser vil være nødvendig for å sikre en stabil bestand av arten.
Bilder
