Beskrivelse
Ørkenkanin (Sylvilagus audubonii) er en vanlig duskhalekanin i store deler av det vestlige USA og Mexico. Den er utseendemessig svært lik europeisk kanin (Oryctolagus cuniculus), men med tydelig større ører. Den holder også ørene i en oppsatt posisjon oftere enn sin europeiske slektning. Som mange andre duskhalekaniner har den en kort hale med dunete hvite hår. Kroppen er gråbrun, og undersiden er lys. Den kan nå en lengde på mellom 33-43 cm og en vekt opp mot 1,5 kg. Hunnkaniner er som regel noe større en hannkaniner. Ørene kan bli 8-10 cm lange.
Habitat og nisje
Ørkenkaninen foretrekker halvørkener og tørre gressletter, men er også å finne i høyereliggende skogsområder nær ørkener og gressletter. Ørkenkaniner kan bli funnet så høyt opp som 2.000 meter over havet. Kostholdet består hovedsakelig av gress, men ørkenkaninen vil også spise urter, grønnsaker, kaktuser og annet plantemateriale. Som mange andre dyr i harefamilien, vil den også spise sin egen avføring for å få mest mulig næringsstoffer ut av maten. Aktivitetsnivået er høyest tidlig på morgenen og sent på kvelden, og den blir sjeldent sett midt på dagen.
Atferd og reproduksjon
Ørkenkaniner lever ikke sosiale liv i hulesystemer som den europeiske kaninen, men viser en høy toleranse mot andre individer innen sitt leveområde. De lager ikke sine egne huler, men vil ofte skjule seg i huler laget av andre dyr. En hunnkanin vil allikevel bygge et rede ved å grave et hull i baken før hun skal føde. Redet vil fores med hår og gress.
Paringssesongen varer fra januar og frem til slutten av sommeren. En til seks kaninunger blir født etter en drektighetsperiode på én måned. Ungene blir født blinde og uten hår, men vokser fort. De forlater redet etter tre uker, men vil holde seg med moren i ytterligere tre uker til. De blir kjønnsmodne når de er tre måneder gamle. De fleste hunnkaniner får to til fire kull i året, og noen kan få så mange som seks. Ørkenkaniner lever ikke lenge, og de fleste lever ikke mye lenger enn ett år.
Predasjon
Ørkenkaninen er et hovedbytte for mange rovdyr, som ulv, prærieulv, rødgaupe, puma og flere typer mårdyr, samt rovfugler og slanger. Selv ekorn vil forsøke å ta unger eller svake individer. Mennesker har også en lang historie med jakt på ørkenkaniner for både kjøtt og pels. Hvis et rovdyr er jevnstort med kaninen, vil den forsøke å forsvare seg ved å slå fienden med forbena.
Status
Ørkenkaninen er vanlig og utbredt, og det er ingen trusler mot populasjonen. Den er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste. Noen lokale populasjoner kan være truet av tap av leveområder og jakt fra kjæledyr som hunder og katter. Den blir ofte jakte på for sport og mat, men dette er nøye regulert av lokale myndigheter.
Bilder
