Stor Kudu

Stor kudu (Tragelaphus strepsiceros) er en av de største antilopene i Afrika. Dette er den største av to kuduarter, der den andre arten er liten kudu (Tragelaphus imberbis). Kuduer er kjente for sine store spiralformede horn, og hos begge artene er det kun hannen som har disse. Hannen hos stor kudu er mye større enn hunnen og kan nå 1,6 m opp til skulderen, samt veie opp mot 270 kg. Hunnene når kun en høyde på rundt 1 m opp til skulderen og en vekt opp mot 210 kg. Begge kjønn har en hvit flekk mellom øynene, 4-12 vertikale hvite striper på ryggen og en pels som kan være grå, gråblå eller rødbrun. Bortsett fra størrelse og horn er hannen også den eneste som har en rad lange hår nedover halsen.

Stor kudu liker som oftest ikke åpne habitater, men foretrekker tett vegetasjon, steinete åssider og skogsområder. Den er i tillegg helt avhengige av vann. Stor kudu er en lite kresen planteeter og vil spise både gress, blader, spirer, røtter og frukt. Den er mest aktiv tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen, og tilbringer mye av tiden midt på dagen i skyggen under trær. Stor kudu vil aktivt oppsøke vann, og noen ganger gå lange avstander for å finne en vannkilde. Den kan også få i seg vann ved å spise røtter og knoller.

Stor kudu lever i sosiale grupper. Hunndyr lever i grupper på 6-20 individer, og unge hanndyr lever ofte i ungkarsflokker. Eldre hanner kan noen ganger slutte seg til slike ungkarsflokker, men lever stort sett alene og slår seg kun sammen med de større flokkene med hunndyr under paringssesongen. Du finner av og til blandede flokker med både hanndyr og hunndyr, men de er ofte bare midlertidige og vil etter hvert dele seg opp slik at kun hunner med ungdyr står igjen som kjernegruppe.

Kuduhorn blir svært ofte brukt som et symbol i store deler av Afrika. Jo større hornene er, desto mer dominant er hannen. På grunn av størrelsen og vekten på hornet må kuduhanner ha store, tykke og muskuløse nakker. Et horn på en fullvoksen hann vil normalt dreie rundt to og en halv gang, og noen ganger tre. Om man retter ut et horn kan det måle 1,2 m i lengde. Rekorden er hele 1,87 m. Hannene bruker hornene til å slåss mot hverandre for å stadfeste dominans. Det hender at to hanner låses til hverandre fordi hornene flettes sammen. Når horn blir låst på denne måten er det ofte ikke mulig for kuduene å frigjøre seg, og begge hannene kan til slutt sulte og dø av utmattelse.

Paringstiden for stor kudu begynner ved slutten av regntiden. Hannen må gjennom et ritual før han får lov til å pare seg med en mottakelig hunn. Etter en drektighetstid på åtte måneder vil hunnen føde én, eller en sjelden gang to, kalver. Kalven blir gjemt bort under de første par ukene av sitt liv, og etter fire eller fem uker vil den begynne å gå med flokken på dagtid. Hanner blir uavhengige allerede etter seks måneder og hunner etter 1-2 år. Hos hannene begynner hornene å vokse etter 6-12 måneder og vil nå sin første omdreining etter 2 år. Hornet vil nå sin fulle lengde etter rundt 6 år. Stor kudu har levd så lenge som 20 år i fangenskap.

Stor kudu er byttedyr for alle store rovdyr, som løve, leopard, afrikansk villhund og hyene. Geparder er ikke sterke nok til å ta ned en stor hann, men vil gå for hunndyr eller unge. Store kuduer er ikke raske og smidige, og har ingen sjanse til å løpe fra rovdyr i et åpent landskap. De er derfor avhengige av tett vegetasjon og deres evne til å hoppe raskt gjennom busker for å unnslippe rovdyr. Når de løper fra fare kan de hoppe over svært høye hindringer og stor kudu er kjent for å hoppe så høyt som 3,5 meter under stress.

Stor kudu er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste og populasjonen er i dag stabil. Den er fortsatt et populært mål for krypskyttere, samt vanlige jegere, og man finner ofte kjøttet solgt lovlig. Deler av leveområdene har gått tapt på grunn av menneskelige forstyrrelser, men noen menneskelige aktiviteter, som for eksempel å sette opp brønner og vannkilder i tørre områder, har hjulpet enkelte populasjoner med å utvide sin rekkevidde.