Opp

Bengalvaran

(Varanus bengalensis)

Beskrivelse

Bengalvaran (Varanus bengalensis) er en stor øgle som hører hjemme i Sør-Asia, inkludert land som India, Sri Lanka, Pakistan, Nepal og Bangladesh. Den har en robust kropp med en relativt lang hale og kan nå en total lengde på 175 cm, og hannene er normalt noe større enn hunnene. Fargen på bengalvaranen er gjerne grå eller brun, med mørke tverrbånd som hjelper den med å kamuflere seg i omgivelsene. Et karakteristisk trekk er dens sterke klør, tilpasset for graving og klatring.

 

Bengalvaranen ble inntil nylig ansett som samme art som tåkevaranen (Varanus nebulosus), som finnes lenger øst i Sørøst-Asia, men de har blitt separert basert på distinkte morfologiske forskjeller og at de ikke ser ut til å hybridisere der deres utbredelsesområder overlapper i Myanmar. Tåkevaranen skiller seg noe i farge, den har større skjell over øynene, og den klarter oftere i trær enn bengalvaranen.

Habitat og nisje

Bengalvaraner er svært tilpasningsdyktige og finnes i en rekke habitater, inkludert skoger, gressletter, jordbruksområder og urbane miljøer. De foretrekker områder med god vegetasjonsdekke og tilgang på vann. De er opportunistiske kjøttetere og har er variert kosthold som inkluderer insekter, mindre reptiler, fugler, egg og pattedyr. De er også kjent for å spise åtsler. Bengalvaraner benytter både bakholdsangrep, aktiv jakt og opportunistisk matsøk, og bruker sin skarpe luktesans for å finne mat eller bytte. 

Atferd

Bengalvaraner lever primært alene og er mest aktive om dagen. De sees ofte sole seg for å regulere kroppstemperaturen. Når de trues, kan de være ganske aggressive, og vil bruke den kraftige halen som pisk og de skarpe klørne for å forsvare seg.

 

Disse varanene er utmerkede klatrere og svømmere, noe som hjelper dem både med å unnslippe rovdyr og når de jakter. De kommuniserer gjennom kroppsspråk og noe sjeldnere gjennom vokaliseringer. I paringssesongen kan hanner engasjere seg i kamper for å etablere dominans og få tilgang på hunner.

Reproduksjon

Paringssesongen for bengalvaran finner typisk sted i de varmere månedene, fra mai til august. Hannene utfører kurtiseoppvsninger og fysiske kamper for å vinne over hunnene. Etter paringen legger hunnene et kull på 20 til 40 egg, gjerne i et hulrom i bakken. Inkubasjonstiden for eggene varierer fra 6 til 8 måneder, avhengig av miljøforholdene. Hunnen kan vokte reiret en kort periode, men det er ingen betydelig yngelpleie etter at eggene er lagt. Nyfødte er uavhengige fra fødselen av og må klare seg selv. Bengalvaraner har en relativt lang levetid, og lever opptil 10-15 år i vill tilstand, og enda lenger i fangenskap.

Status

Bengalvaran er for øyeblikket oppført som nær truetIUCNs rødliste. Det antas at arten har hatt en betydelig nedgang i antall, og den største trusselen er jakt for skinn og kjøtt. Den står også overfor trusler som habitatødeleggelse og ulovlig fangst for kjæledyrhandel. Det bør fokuseres på å stadfeste omfanget av ulovlig jakt og hvordan dette påvirker bestanden, samt å utdanne lokalsamfunn om viktigheten av å beskytte denne arten.

Bilder
Klikk på markørene på kartet for å se mine observasjoner av denne arten

Lignende arter