Villsvin i Alberta formerte seg året rundt, men overlevelsen første leveår så lav ut

Villsvin (Sus scrofa) i nordkanten av den invasive nordamerikanske utbredelsen beholdt høy reproduksjonskapasitet til tross for Albertas lange vintre og sterkt årstidsvarierende klima. Blant modne hunner undersøkt gjennom provinsens kontrollprogram var 68 % reproduktivt aktive, og rekonstruerte fødselstidspunkter viste formering gjennom hele året.
Studien analyserte 362 villsvin som ble fjernet mellom 2018 og 2024 i 57 fangsthendelser fordelt på 11 lokaliteter. Materialet kom fra kontrollarbeid og ikke fra et tilfeldig utvalg av hele bestanden, og forfatterne understreker derfor at enkelte aldersgrupper, flokkstørrelser og årstider kan være over- eller underrepresentert.
Mer enn to tredeler av modne hunner var reproduktivt aktive
Av 87 modne hunner var 31 drektige og 34 diegivende; noen var både drektige og diegivende. Samlet viste 68 % aktiv reproduksjon. Drektige hunner bar mellom to og elleve fostre, med en median kullstørrelse på fem.
Den minste drektige hunnen veide 38 kg og målte 77,5 cm fra snute til halerot. Hunnens kroppsvekt hang positivt sammen med antall fostre, altså at større hunner gjennomgående bar større kull.
Formeringen foregikk hele året, men ikke jevnt
Månedsdata viste drektighet og diegiving gjennom flere årstider i stedet for én kort reproduksjonssesong. Drektighet var vanligst i desember og januar, i tråd med at de rekonstruerte fødselstidspunktene viste en hovedtopp i mars og april. En mindre drektighetstopp i juni passet med en sekundær fødselstopp rundt oktober.
Sesongmønsteret var også knyttet til hunnens størrelse. Om sommeren ble drektighet bare funnet hos hunner over omtrent 63 kg, mens vinterdrektige hunner kunne veie ned mot 38 kg. Forfatterne foreslår at yngre eller lettere hunner kan trenge sommeren til å bygge opp nok energireserver før reproduksjon, mens tyngre hunner kan formere seg gjennom en større del av året.
Studien diskuterer dette som en kombinasjon av kapital- og inntektsreproduksjon. Kapitalreprodusenter bruker hovedsakelig energi som er lagret før reproduksjonen, mens inntektsreprodusenter i større grad kan bruke energi de får i seg mens reproduksjonen pågår. Alberta, Canada-mønsteret antyder at strategien kan variere med kroppstilstand heller enn å følge én fast sesongregel.
Overlevelsen første leveår ble beregnet indirekte
Høy fruktbarhet betydde ikke nødvendigvis rask bestandsvekst. Forskerne fulgte ikke enkeltunger gjennom det første leveåret, men estimerte overlevelse indirekte ut fra hvor mange unge dyr som falt i påfølgende størrelsesbaserte aldersgrupper.
For å beregne alder brukte de kroppslengde og en vekstmodell utviklet fra 1 943 villsvin med kjente tannbaserte aldersklasser i Texas. Da modellen ble brukt på Alberta-materialet, tydet resultatene på relativt høy overlevelse de første månedene, mens ungene fortsatt hadde melk og hjelp til temperaturregulering fra mora, etterfulgt av et langt kraftigere fall etter avvenning.
Fordi alderen ble beregnet med en Texas-modell anvendt på Alberta-dyr, og fordi sannsynligheten for å bli fanget kan variere mellom aldersgrupper og flokker, er overlevelsesresultatet mer usikkert enn de direkte observerte dataene om drektighet og kullstørrelse. Forfatterne mener direkte overlevelsesstudier av kjente individer trengs for å bekrefte mønsteret.
Rekrutteringen lå bare litt over erstatningsnivå
Når den estimerte ungdyroverlevelsen ble kombinert med reproduksjonsdataene, kom forskerne fram til i gjennomsnitt omkring 2,4 rekrutterte ungdyr per reproduktiv hunn. Dersom omtrent halvparten er hunner, tilsvarer det bare litt mer enn én rekruttert datter per reproduktiv hunn – altså bare så vidt over nivået som trengs for at hunnene skal erstatte seg selv i bestanden.
Forskerne konkluderer derfor med at lav ungdyroverlevelse foreløpig kan begrense bestandsveksten selv om fruktbarheten er høy. Unger som var beregnet født om vinteren hadde også langsommere vektøkning, noe som kan bidra til dårligere overlevelse under kalde forhold.
Sommerfangst var vanskeligere fordi rikelig naturlig føde gjorde åte mindre attraktivt, og sommerdyr er derfor underrepresentert i materialet. Forfatterne tolker det nøyaktige sesongmønsteret med forsiktighet. Studien viser likevel at villsvin i Alberta kan formere seg gjennom hele året og ha kullstørrelser på nivå med bestander lenger sør, mens overlevelsen etter fødsel kan være den sterkere demografiske flaskehalsen.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



